Fartsmesternes mester

Fartsmesternes mester

Profilen
Han lever og ånder for fart og bil, Rudskogen-general Harald Huysman. Vi har bedt ham fortelle om racing-karrieren, Porsche-interessen, Rudskogen og rollen som manager for Norges Formel 1-håp Dennis Hauger.

Utgivelse: Norsk Porsche nr. 10 Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kimm Saatvedt / Hest Agentur

– Bilinteressen min ble vekket veldig tidlig, sier Harald Huysman, som er født i Fredrikstad og oppvokst i Belgia. – Jeg hadde en far som kjørte fort på veien, det var bare å holde seg fast, den gangen var det ikke noe som het bilbelte og barneseter, forteller han. At faren også fløy småfly, bidro ytterligere til å vekke fartsinteressen. – Kombinasjonen av småfly, motorkjøretøy, hastighet og spenning fascinerte meg allerede som fire–femåring, konstaterer Hyusman, som raskt oppdaget at han selv hadde talent for bilkjøring.

– Jeg drev og skrudde og mekket på mopeder og biler, og da jeg var elleve, byttet jeg et kostbart Märklin-togsett med en gammel Volkswagen. Det angrer jeg faktisk på i dag, men den gangen var det skikkelig gromt – og den bilen kjørte jeg som elleveåring i over hundre kilometer i timen hjemme mellom trærne, sier Huysman med en liten latter.

Harald 2

Interessen var der, og den vokste seg større. Første stopp var gokart, med konkurranser i Belgia i sekstenårsalderen. Men som 19-åring fant Huysman veien til racing-banen.

– Det var en slags X-faktor-konkurranse for racerbilkjøring med 160–170 påmeldte, og så endte jeg opp med å vinne den konkurransen, minnes Huysman. – Etter det fikk jeg lov til å kjøre noen løp gratis for å komme i gang, og det var min inntreden i den verdenen. Det var stort og det var gromt, og ikke minst en fin måte å komme inn i sporten på.

Seieren åpnet noen dører for den ambisjonsrike tenåringen, som gikk inn i rollen med hud og hår.

– Det var jo veldig elementært til å begynne med, jeg hadde en formel-bil og kjøpte litt verktøy og utstyr. Heldigvis hadde jeg mange gode venner som jeg fikk god hjelp av, og vi begynte å kjøre rundt til baner med bilen på hengeren, først i Belgia og Nederland, forteller Huysman. Men operasjonsradiusen ble etter hvert utvidet, og Huysman kjørte EM i både 1983 og 1984, da han vant i Formel Ford-klassen.

1. 1983: EM-finale i Formel Ford på Zandvoort banen i Nederland. 2. 1984: Porsche Supercup. Eier av bilen: Hans Henrik Riddervold.

– Det er de sterkeste minnene, de første seirene. Jeg kjørte i Formel Ford, som var den laveste klassen den gang, men også den som hadde flest deltakere, det kunne være flere hundre biler. Det å vinne de løpene, det var

så spennende og nytt, og det gjorde et stort inntrykk på meg. Min styrke
var på de raske banene, og jeg var sterk i regnvær, smiler Huysman.

Uten noen instruksjon og med sponsorer han måtte hente inn selv, hadde han fått innpass i en av verdens mest kompetitive idretter. Et annet løp som står ut i hukommelsen, er VM for sportscar gruppe C i New Mexico i 1988, der Huysman og hans argentinske makker Oscar Larrauri kjørte inn til en sterk andreplass.

– Det var nok litt flaks, for Porsche 962, som jeg kjørte da, hadde gått ut på dato, men tilfeldighetene i det løpet gjorde at vi klarte å komme i mål på andreplass. Det var ganske stort, smiler Huysman. – Det er jo sånn i racing som i andre idretter, noen ganger vet du at du har kjørt veldig godt, mens andre ganger kunne du ha kjørt bedre, konstaterer han. – Det er vel egentlig ikke noe enkeltløp jeg vil trekke frem, men det var flere høydepunkter i denne perioden. En fin tid med mange gode minner.

1. 1989: 1000 kms Fuji Porsche Memorex 962 2. 1991: 24 timers Le Mans Porsche Repsol 962
1. Mellom løpene: Huysman slår av en prat med en kollega. 2. Favoritten: Porsche 962

24-timers-løpet i Le Mans
Blant favorittbanene fremhever Huysman Spa i Belgia og Suzuka i Japan, raske baner som ifølge Huysman er «enda mer spennende når det regner». Også Le Mans, som Huysman har deltatt i tre ganger, i 1989–1991, har satt rike spor.

– Det første sterke minnet er fra langsiden Les hunaudières. Der ble det lagt inn to sjikaner i 1990 for å få ned topphastigheten, så jeg fikk kjørt det siste året uten. Da snakker vi fem kilometer rett frem i nesten 400 km/t. Det kan du jo si var en erfaring å få med seg, forteller Huysman. – Le Mans er et utrolig utfordrende løp der hode og kropp utfordres maksimalt. Man er ganske tom to–tre dager etter løpet, og mange førere, inkludert meg selv, kunne miste følelsen i et par fingre i et par måneder etter løpet på grunn av vibrasjoner i rattet og nerveskade i fingeren.

Harald 16

– Samtidig er det en utrolig opplevelse, du kjører nærmest alene på natten og ser hvordan tribunene tømmes om kvelden og fylles opp når morgenen kommer. Det er en utrolig feststemning der, og absolutt noe alle bilinteresserte bør få med seg!

Hvilken bil ser du tilbake på med størst kjærlighet?

– Det er Porsche 962, kommer det kontant. – Det er en helt fantastisk kjøremaskin og den bilen jeg har kjørt disse langdistanseløpene med. Den er relativt lettkjørt, og etter en tid med den følte jeg at jeg håndterte den veldig bra. Jeg har en god følelse for den bilen, erklærer Huysman. – Uhyre rask på langsidene og i svingene, god akselerasjon og kraftige bremser. Og så er den

jo nydelig å se på!

I skrivende stund er en av Porsche 962-ene med Hydro Aluminium-livreen til salgs. Det frister kanskje?

– Nei, først må jeg fortsette utbyggingen her på Rudskogen, smiler Huysman, som har gjort mer enn å kjøre Porsche. Han var også med på å ta over det norske Porsche-agenturet fra Bertel O. Steen i 1997 sammen med Hans Henrik Riddervold. På den tiden solgte Bertel O. Steen ca. to–tre biler i året, og en skeptisk Huysman uttalte da til Dagens Næringslivs journalist:

«Det blir jo litt som å få agenturet for Boeing for Ytre Enebakk» – en uttalelse som endte som ukens sitat i avisen.

– Vi åpnet en Porsche-butikk på Økern, ikke noe prangende, men da året var omme, hadde vi solgt 22 biler. Det tok mange år, selvsagt, men det ble jo etter hvert en veldig fin og god butikk, sier Huysman. – Det er så mye historie i Porsche, så mange drømmer, og motorsporten betyr mye. Det har vært med på å bygge opp et dynamisk og sportslig image, og linjene er der fortsatt.

Det er stor bragd.

Harald 17

Rudskogen i utvikling
Samtalen med Harald Huysman foregår på Rudskogen denne dagen. - Motorsportsenteret ble åpnet av NMK Sarpsborg på slutten av åttitallet og bygd på dugnad. Men likviditeten ble etter hvert for dårlig, og i 1997 kom vi inn på eiersiden. Vi lot klubbene beholde en andel, og så har det vært mye jobbing, forteller Huysman

I 2011 ble ny banetrasé åpnet, designet av Hermann Tilke, og senteret fikk status som hovedanlegg for motorsport.

– Det som er fint med Rudskogen, er at banen er kupert og veldig teknisk, det krever mye jobbing i løpet av en runde. Banen er blitt veldig populær også blant svenske førere, som kommer hit og kjører, spesielt Porsche Carrera Cup Scandinavia, og fem svenske Porsche-forhandlere og Porsche-klubben i Sverige. Det er en god bane, slår Huysman fast. – I tillegg kan alle som har lyst, komme hit og prøve seg på banekjøring, enten med egen bil eller med en bil fra senteret. Det er veldig populært.

For øyeblikket er senteret midt inne i en utbygging. 150 millioner investeres i nye garasjer, verksted, restaurant, presserom, briefing-rom og race control.

– Det er en stor satsing. Det vil gi løpsarrangører topp fasiliteter, som også vil kunne benyttes til konferanser. Oppgraderingen av anlegget vil stå ferdig i løpet av året, sier Huysman.

1. 1990: VM Sportsvogn (Gruppe C) Porsche 962. 2. Styrke: Porsche Carrera i regnvær. Foto: Racefoto
1. 1988: Treser Cup Salzburgring (HH i rød bil i ledelse) Flåklypa triks: Røykteppe-feltet bak. 2. 1993: Indy Lights i Phoenix USA
Harald 18

Skin the game
Harald Huysman er ikke bare Rudskogen-general og forhenværende racerfører.
Da vi møter ham, har han nettopp kommet tilbake fra Bahrain og første runde i Formel 2 – som manager for Dennis Hauger.

– Som manager er jeg der for å støtte Dennis og være en god rådgiver, noe som også innebærer å finne sponsorer, forteller Huysman. – Alt skal være tilrettelagt for at apparatet rundt Dennis skal fungere optimalt, og at han skal være så godt forberedt som mulig.

– Hvordan vil du beskrive Hauger som fører?

– Først og fremst vil jeg beskrive ham som en utrolig sympatisk og ydmyk gutt som man får lyst til å hjelpe, sier Huysman. – Han er et helt enormt naturtalent, noe han viste fra dag 1, som kjørte ATV som toåring, motocross som fireåring og gokart fra han var fem, forteller Huysman. – 2022-sesongen

var preget av sta ingeniører og feil oppsett på bilen, men det tror vi skal løse seg i inneværende sesong. Det var veldig synd at han måtte bryte i hovedløpet i Bahrain på grunn av turbo-problemer, men det er 26 løp igjen, og med en andreplass i det første løpet er vi optimister.

– Det er ingen hemmelighet at målet til Dennis er å kjøre Formel 1.

Hvordan er sjansene hans, etter din mening?

– Det avhenger av mange ting, både resultater og at det blir en ledig plass i Alpha Tauri, som er Red Bulls farmerlag. Nå er det uansett fullt fokus på Formel 2, neste løpshelg og løpshelgen etter det. Dennis er veldig flink til å konsentrere seg om den foreliggende oppgaven og ikke fortape seg i drømmer, og det tror jeg er veldig klokt, sier Huysman.

Det er lov å drømme på hans vegne?

- Ja! Personlig er jeg sikker på at vi kommer til å se verdens første norske verdensmester i Formel 1 om noen år, avslutter Harald Huysman.