Porsche-kapteinen

– Her har du alt du trenger for å fly! Riddervold har kløvet inn på pilotplassen i en Tiger Moth 189 fra 1934 og tatt et fast grep rundt stikka. Ikke bare er bilentusiasten styreleder i Autozentrum Sport AS og en nøkkelperson for Porsche i Norge. Med flylappen fra USA er han også et levende leksikon når det gjelder flyhistorie. Her er han i sitt ess, flankert av tidligere F16-pilot Finn Terje Skyrud, som for anledningen tar imot på vegne av Kjeller Flyhistoriske Forening. Foreningen arbeider for bevaring av det flyhistoriske miljøet på Kjeller, som blant annet omfatter Norges eldste flyplass, flyfabrikk, flyskole og ikke minst en imponerende samling av flyvedyktige veteranmaskiner.

– Her står vi midt i et luftfartshistorisk smørøye, slår Skyrud fast. Etter nærmere åtte år bak spakene i F-16 har jagerpiloten skiftet beite til passasjertrafikk med SAS, men engasjementet for norsk militær flyhistorie er ikke blitt mindre. – Faktisk er dette miljøet fortsatt levende, og flyfabrikken leverer blant annet haleflater til det nye F-35-flyet, forteller han.

– For oss som er opptatt av denne delen av kulturhistorien, er det utrolig viktig å bevare dette unike miljøet, fastslår han.

Tiger Moth-en som Riddervold sitter i, er også bygd på Kjeller, nærmere bestemt i 1934 av Hærens Flyvemaskinfabrik. Under krigen ble maskinen evakuert til Sverige, der den ble tatt i bruk av det svenske luftforsvaret frem til 1961. Først i 1997 ble det kjøpt tilbake til Norge, og i 2006 var det ferdig restaurert og utstyrt med luftdyktighetsbevis. Det nitide arbeidet er utført av entusiastene i foreningen.

– Dette er et av Norges eldste luftdyktige fly, og en av de aller eldste flygende Tiger Moth-ene i verden, sier Skyrud, og mannen bak stikka nikker entusiastisk før han klyver ut av klenodiet. – Dette var moro, slår han fast, før dørene går opp og den gamle maskinen trilles ut for å gjøre plass til Riddervolds Aventurine-grønne Porsche 911. Snart blinker blitzlampene i den gamle flyhangaren.

Det var i 1997 at Riddervold og partnere Harald Huysman og Ivar Aage Moe overtok agenturet for Porsche i Norge. Målet var å introdusere nye biler og øke volumet. Siden har Porsche vokst til nye høyder i Norge, med opp til 700 biler i året – før introduksjonen av Taycan.

«Vi har vært med på en eventyrlig reise der Porsche har utvidet modellspekteret og gått inn i ledende posisjoner i alle segmenter der vi har satset»

– Da vi overtok i 1997, hadde Porsche vært gjennom to kriser, og målet var å bygge nye biler og få dem ut på markedet. Vi har vært med på en eventyrlig reise der Porsche har utvidet modellspekteret og gått inn i ledende posisjoner i alle segmenter der vi har satset. Hardt arbeid, investeringer og entusiastiske og dyktige medarbeidere har hatt alt å si for hvor vi er i dag, sier Riddervold. – Vi har som mål å sette folk som aldri har kjørt en Porsche bak rattet i en. Det er en helt ny opplevelse for mange, sier han og siterer et gammelt ordtak blant Porsche-entusiaster. – Man kan ikke leve livet uten å ha kjørt Ferrari, men man kan ikke gå gjennom livet uten å ha eid en Porsche.

Classic står sterkt
Aller nærest Riddervolds hjerte ligger Porsche Classic, divisjonen i Porsche-konsernet som tar seg av vedlikehold og restaurering av eldre Porscher. De siste 15 årene har dette arbeidet skutt fart, og det er nedlagt store ressurser i blant annet å nyskape originale deler til eldre modeller. Rekonstruksjon av verktøy, støpeformer og tegninger har vært et enormt arbeid.

– Det interessante er at Porsche Classic står veldig sterkt i enkelte land, og Norge er blant dem, sammen med Tyskland og Nederland, forteller Riddervold.

– I dag er Porsche Classic slått sammen med Porsche Exclusive til én divisjon, og vi ser blant annet at Exclusive trekker veksler på Classic ved å tilby detaljer som farger og interiørdetaljer hentet fra Classic, sier han. – Det er en utvikling som er spesielt viktig for oss i Porsche, som har en så rik historie. Det er vanskelig å se for seg Porsche i fremtiden uten fortiden, fastslår Riddervold.

Mye av Porsches suksess kom etter at Wendelin Wedeking tok over som sjef i 1993, forteller Riddervold. Selskapet var på randen til konkurs,

og tyskeren så til Toyota for å modernisere produksjonslinjen og strømlinjeforme operasjonen. Kostnadene gikk ned, og Porsche var på ny lønnsom. Men med i dragsuget gikk Porsche 968 og 928. 928 er den dag i dag en av Riddervolds favorittmodeller – og den eneste han aldri har eid.

– Det er en fantastisk bil som det fortsatt er knyttet mye mystikk til, sier Riddervold. – Og det må jeg si, om jeg skulle la hjertet styre, ville gjenoppstandelsen av 928 stå høyt på min ønskeliste over nye Porsche-modeller, sier han.

«Vi har som mål å sette folk som aldri har kjørt en Porsche bak rattet i en. Det er en helt ny opplevelse for mange.»

Hektet som ung
Selv ble Riddervold hekta på Porsche allerede i barndommen, og kjøpte sin første i Nebraska i 1981 – en 924. 12 år senere kjøpte han bilen

som i dag er gjenstand for et svært restaureringsprosjekt: En rød 356 Speedster 1958-modell som fortsatt er blant favorittbilene. Bilen ble originalt kjøpt i Frankrike av en amerikansk offiser som ganske raskt tok den med tilbake til USA. Der ble bilen antakelig banekjørt, deretter mellomlandet den som restaureringsobjekt i England før den avsluttet reisen i Norge, hos Hans Henrik Riddervold.

– Det er en litt morsom historie. Jeg kjøpte den av Ove Rekdal, som hadde planer om å importere mange biler, men det ble med to. Det er en utrolig morsom bil som raskt ble familie-veteranbilen vår. Den har jeg kjørt mye, altså, forteller han.

Det var for fire år siden at Riddervold bestemte seg for å gjennomføre en grundig restaurering av familieklenodiet. Motoren var blitt sliten og tente på bare tre sylindre. Det var på tide med en ordentlig overhaling. Så begynte detektivjobben.

Tråling på nettet og i sosiale medier ga noen resultater – men det endte raskt i løse tråder. Løsningen? Bilen ble kjørt om bord på en lastebil med kurs for Tyskland og Porsches egen restaureringsavdeling. I Stuttgart ble bilen trillet av traileren, og Hans Henrik kjørte den selv til restaureringsverkstedet i Freiberg.

– Det var nok ikke hverdagskost at restaureringsobjekter ble kjørt inn i hallen, så det vakte en viss oppsikt, forteller han. – På Porsche Classic i Stuttgart gjør de et par–tre prosjekter i året, og da det åpnet seg en mulighet, slo jeg til. Jeg kjenner jo en del folk i det teamet, og de så seg om etter et Speedster-prosjekt, forteller Riddervold.

I Tyskland plukket de hele bilen fra hverandre, og det kunne slås fast at bilen har vært utsatt for en skikkelig smell en gang. Heldigvis var det ikke strukturelle skader på den. Og selv om den etter hvert kommer til å fremstå minst så god som ny, er Riddervold ikke fullstendig purist. – En bil skal kjøres, og det er noen små endringer som kommer til å gjøre bilen enda bedre enn da den var original, sier han.

Trofast turkamerat
– Først og fremst har det vist seg nærmest umulig å finne den originale motoren, så vi kommer til å installere en 110-hesters Carrera-motor. De gamle Speedster-motorene er i mange tilfeller kjørt så hardt at de rett og slett er kassert, forteller Riddervold. – Det gjør at det blir noen endringer på girkassen, og jeg har bestemt meg for å gå fra 6 til 12 volts elektrisk anlegg. – Dagens 6-voltsbatterier er ikke noe særlig, de var bedre den gangen de ble produsert i større serier. Selv om det er gøy å ha originale deler i bilen, har jeg kommet til at det er klokt å utvise en litt mer pragmatisk holdning. Mange vil ha originalt for enhver pris, og jeg har vært der selv, men nå er målet å få tilbake en trofast turkamerat i god form, sier Hans Henrik.

Men selv om det hersker en viss pragmatisme, skal det selvsagt brukes så mange originale deler i bilen som mulig. Noen av dem lages spesielt for prosjektet på en liten karosserifabrikk utenfor Stuttgart. Her er blant annet fronten og et par andre ting laget fra grunnen av. Hans Henrik er imponert over arbeidet. – Det er utrolig fascinerende, og ganske fantastisk at de klarer å få økonomi i det, sier han. – Dessuten beholder jeg bilens hjuloppheng og styring sånn som det er. Jeg vil ikke gjøre endringer som går ut over kjøreegenskapene, understreker han.

«Det er spennende tider, og selv om jeg er utålmodig nå, er dette en bil det er vel verdt å vente på!»