Tilbake til fremtiden
Hvor skal man lete for å finne Porsches røtter? Svaret er nærmere enn du tror.– Denne bilen er vi utrolig stolte av. Den er unik i verdenssammenheng, og vi er ganske sikre på at de aller fleste delene er originale. Det er et smykke i samlingen.
Avdelingsleder Joel Boaz stryker de hvite hanskene varsomt over den krakelerte lakken på treverket. Vi står foran en elektrisk Lohner-Porsche fra rundt 1905. Bilen er like gammel som Norges uavhengighet, og slet brosteinen i Kristianias gater lenge før første verdenskrig. Det er en av verdens eldste Porscher, et klenodium, og den står her, på Teknisk museum, på Kjelsås i Oslo.
Porsches DNA
Bilen på Kjelsås er nøkkelen til å forstå Porsche. Lohner-Porsche var den første Ferdinand Porsche var med å utvikle. Porsche var 18 år gammel da han fikk jobb ved Lohner-Werke i Wien. Uten formell ingeniørutdannelse fikk han ansvar for å utvikle elektromotoren med motor i hvert forhjul, og etter hvert en hybridmotor hvor en bensinmotor genererte elektrisk kraft. Det var verdens første hybrid av bensin og el. Han utviklet også en bil med motor i alle fire hjul, som ble populær blant Wiens taxisjåfører og er en av de første bilene med firehjulsdrift. Lohner-Porschen ble vist frem på verdensutstillingen i Paris i 1900, og vakte internasjonal oppsikt. Ferdinand Porsche utviklet i tillegg en racingutgave som oppnådde 60 km/t, sikret seieren i en rekke racingløp, og tittelen som landets beste motoringeniør. Sagaen om Porsche startet her. En miks av ingeniørkunst, innovasjon og kjærligheten til racing ligger i selskapets DNA. Uten erfaringen fra Lohner ville Ferdinand Porsche neppe fått jobb hos Daimler-Benz i 1906, og uten årene der ville han neppe vært i stand til å etablere selskapet «Dr.ing. h. c. F. Porsche GmbH» i 1931, eller produsere den første Volkswagen i 1936. Slik sett er Lohner-Porsche alle Porschers mor, og stamfaren for en hel tysk bilindustri. Intet mindre.
En gave
Teknisk museum fikk bilen som gave i 1930. Etter flere års utlån kom den tilbake til museet for fem år siden. Lohner-Porschen står litt bortgjemt i et mørkt hjørne, mellom en Bugatti 30, en Milburn og Kong Olavs elektriske lekebil (Cadillac). Årsaken er at bilen må skånes for lys og nysgjerrige hender. Konservatorene ønsker å fordype seg i bilens historie, og forsøker å finne midler til en restaurering, og få bilen frem i rampelyset, der den hører hjemme. De er usikre på om det er modell 34 eller 38.
– Kraftoverføringen er spesiell, og det er noe vi gleder oss til å studere nærmere, sier førstekonservator Frode Weium.
– Bilen består hovedsakelig av tre, med metall i understell og fjæring. Vi trenger å finne ut hva som er originalt, og hva som er byttet ut. Jeg håper vi kan komme i gang ganske snart, sier gjenstandskonservator Endre Fodstad.
La oss ta en titt under panseret, eller rettere sagt bak hjulkapslene. Bilen hadde to motorer som var bygget inn i forhjulene, med fire hestekrefter i hver, drevet av et batteri med 44 celler og en vekt på rundt 570 kilo. Batteriet var plassert foran rattet. Salgsbrosjyrene lovte en rekkevidde på 85-100 kilometer, men i realiteten var bilen god for knappe 50 kilometer, som til tross for overdrivelsen er imponerende hundre år før elbilens comeback.
Elbil var på vei opp i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Arthur Bjerke kjøpte Lohner-Porschen for å studere teknologien.
Arthur Bjerke
Historien er lineær, men noen ganger biter den seg i halen, eller gjør et par u-svinger og en donut før den fortsetter. Slik er det med elektro-motoren. På begynnelsen av 1900-tallet var det ikke gitt at fossilt drivstoff skulle bli dominerende de neste hundre årene. Elektriske hestekrefter erstattet hestene, og Lohner-Porsche ligner en hestevogn uten hest, før man oppdaget at man kunne senke karosseriet i fravær av trekkdyr. I USA bygde man ut et stort nett av ladestasjoner. I Norge var elbilen på full fart inn i markedet. Elbilen fra Lohner-Porsche er godt over hundre år gammel, og ble kun produsert i tre hundre eksemplarer. Hvordan bilen på Teknisk museum kom til Norge er uvisst, men Arthur Bjerke kjøpte den i 1912 for å studere teknologien.
– Bjerke er en interessant skikkelse, og blant datidens fremste norske talspersoner for elbil. Det er tydelig at han var engasjert i elbiler i en lang tidsperiode. I 1916 etablerte han selskapet AS Elektrobil, som importerte et hundretalls Walker Electric lastebiler fra USA. Han var en pioner, sier Frode Weium.
Bjerke var ikke alene. I 1917 ble Stavern elektromotorfabrikk etablert, som produserte elektriske lastebiler. I Bergen startet Sverre Munch selskapet Elbil. Noen kilder viser til 440 elbiler i Norge i 1921. Bilboken for Norge (1922) oppgir 280 biler. De fleste var lastebiler. I 1907 var den ferske Kong Håkon klar for en bil, men utsatte kjøpet i frykt for å kjøre på en landsmann. På den tiden var Lohner-Porschen allerede på veien. Det går en linje fra Lohner-Porsche fra 1905 til Taycan i 2018. Teknisk museum jakter med lys og lykter etter midler til restaurering. Dersom de finner ut at bilen består av originale deler, finnes det knapt en tilsvarende modell i verden.
– Vi har hatt vårt Saving Oseberg. Vi trenger nå et Saving Lohner-Porsche, og håper på bidrag fra offentlige og private aktører. Og det haster.
Joel Boaz tar av seg de hvite hanskene, klar for å kjempe for en bil som er et lite stykke verdenshistorie.
