Familien, finansene og fasaden
Utgivelse: Norsk Porsche nr. 4 Tekst: Are Bye Foto: Kimm Saatvedt / Hest Agentur

Entusiasten

Familien, finansene og fasaden

På Instagram fremstår han som eiendomskonge med dyre biler, fete klokker og fine dresser. Men tre selskaper og premature tvillinger krevde for mye. Andreas Arnhoff (30) gikk på en smell.

Torvet på Aker Brygge er nesten folketomt denne litt forblåste morgenen, og kun en og annen dresskledd forretningsmann med stereotyp sveis, koffert og målbevisst gange drister seg ut. På den lille broen på Bryggegangen står Andreas Arnhoff og snakker med en som plukker søppel. I motlyset ruver silhuetten på 197 centimeter. Han smiler og strekker ut en lang arm.

– Dette blir moro. Jeg har satt av hele dagen. Hva jeg har lyst til å gjøre? Vi winger det, sier Arnhoff og ler.

Hans tilsynelatende bekymringsløse innstilling til livet gjør seg gjeldende umiddelbart, og han forklarer raskt og uoppfordret bakgrunnen for den.

– For snart et år siden bodde vi på Ullevaal i to måneder, kona mi Sølvi Marie og jeg, med våre premature tvillinger. Det var en unik tid. Åtte timer med en baby på brystet hver dag. Det setter ting i perspektiv. Det skal mye til for å stanse oss nå, når det gikk bra. Alt er vel med ungene. De sover fra 19.00 til 07.00, og er helt herlige, sier Arnhoff.

Under jorden
Vi bestemmer oss for å avlegge tvillingene et besøk etter at de har sovet en lur, men først går vi under jorden. Bokstavelig talt. I en parkeringskjeller like under føttene våre har Arnhoff deler av samlingen stående. Blant mer dagligdagse bruksbiler har han okkupert en sving der hans Porsche 996, Porsche 993, Porsche 964 og Bentley Betayga står side om side.

– Jeg har eid 17 Porscher. Mest 911, men også 5-6 Cayenner, sier han.

– Alle biler jeg eier er til salgs. Alltid. Unntatt den, sier han og peker på en 1995-modell 993. En nydelig bil, selvfølgelig, men ikke en bil som umiddelbart skiller seg ut når man tar en titt på Arnhoffs bil-CV. Han har over 30 luksusbiler på samvittigheten, men kun én av dem har fått en plass i hjertet hans – og på venstre biceps.

– Jeg dealet på denne 993en i et halvt år. Den ha vært drømmen min siden jeg var i London som 5-6-åring, og fikk min første selvvalgte lekebil – det var sikkert på Harrods. Det har tatt meg 25 år å kjøpe den. Man blir vant til og lei av alt, og jeg har vært livredd for at den ikke skulle leve opp til forventningene, sier Arnhoff og tar plass i førerstolen. De lange bena får overraskende god plass, og han subber ikke i taket. Men baksetet er nå kun til pynt.

– Det gir meg så mye å kjøre denne. Jeg har eid det meste innen bil, og er ferdig med 0 til 100-jaget. De sjukeste bilene jeg har eid har aldri gitt meg samme glede som denne. Det er en helt spesiell følelse. Det lukter olje og bensin, det blir varmt i bilen når den brukes aktivt, og det er den gamle Porsche-skinnlukta. Nydelig, sier Arnhoff og trekker inn godlukt i neseborene.

Liker ikke manuelt gir
Fotograf Kimm tar bilder på kne mot det som er Arnhoffs foretrukne Insta-bakgrunn. Vi diskuterer bilforum på nettet, og da særlig entusiastforumene for Porsche.

– Ola Nordmann skal ha svart på svart. Se på Panamera og Cayenne. Jeg hadde en svart Bentley med rødt skinn for noen år siden. Den var nesten umulig å få solgt selv om den var lekker. Det er så hauset opp det at man må ha den og den fargen. Man får handle det man selv vil ha. Det er jo helt vilt inne på forumene på nettet, sier han og rister på hodet.

– Alle har en mening om hva som er riktig og feil, og man får høre det så sjukt om man ikke velger det alle andre synes man bør velge. Nå har jeg kjøpt en norsksolgt 2005 996 Turbo S cab. En bil mange har meninger om, med lyktene og det hele. Jeg synes den er rå, konstaterer han. Så hiver han ut en skikkelig brannfakkel.

– Jeg er ikke en manuell-mann. Tiptronic er den nye vinen. Jeg kjører manuell på Tiptronic-en. Nå kommer det til å eksplodere i forumene, sier Arnhoff og ler så det gjaller i veggene.

– Skal man kjøre manuell i Oslo hele tiden, må man jo være marinesoldat med den klutsjen som disse bilene har. Jeg liker automat, sier han uten å nøle.

Han lener seg mot 993en, og røper at han fremdeles snur seg etter bilen hver gang han parkerer den et sted.

Arnhoff 4

Ikke garasjedronninger
– Jeg er kjent for å blacke ut alle bilene mine med folie, men 993-en skal jeg ikke røre. Det er min holy grail. Jeg tar bilder av den hele tiden. Polar Silver heter fargen, og det er litt blått i den. Det er en C2 med aero kit. Lysegrått skinn, sier han med beundring i blikket.

Fotografen vandrer hvileløst rundt på jakt etter motiver, og han bemerker noe overrasket at Bentleyen har sølesprut på både skjermer og fremdører.

– Det er ikke garasjedronninger de bilene jeg har. De blir brukt. De er møkkete når de har vært på tur, sier Arnhoff.

Han forteller at han godt kan huske følelsen av å se fine biler på gaten som ung gutt. Han prøver å være raus når noen vil sitte på, eller hvis noen vil ta bilder.

– Små barn har drømmer, da gir det meg mye å hjelpe til litt. Som Magnus Walker sier: «Everybody speaks Porsche».

Hvordan 30-åringen fra Lørenskog ble så hektet på bil, er vanskelig å slå fast. En forklaring kan være at mor er fra Finnskogen, og at rallyløypa der går gjennom tomta til bestefar. Far skal ikke ha skylden, det er i alle fall sikkert.

– Fattern er ikke bilinteressert. Muttern kjøpte bil til ham. Det gikk i Subaru og Mitsubishi, humrer Arnhoff.

Arnhoff 5

HELLIG
«…men 993-en skal jeg ikke røre. Det er min holy grail.»

Ikke arva en krone
«Fattern», gründer Rune Arnhoff, gjorde det svært godt med importselskapet Relekta som han startet i 1977 og solgte med solid gevinst i 2015. Han har fremdeles en rekke roller i norsk næringsliv, og har blant annet investert i eiendom. Men der Andreas samler på bil og klokker, har far Rune Nordens største bibelsamling. Den kan for øvrig ses på Nordisk bibelmuseum i Oslo – som ble til etter initiativ fra Arnhoff senior i fjor.

– Faren min er en veldig dyktig forretningsmann som har gjort det bra. Folk tror jeg har arvet eller fått alle pengene mine. Jeg har ikke fått en krone. Fattern jobbet hardt i over 40 år. Det er helt ulogisk at jeg da skal få alt, men folk liker korte og enkle konklusjoner, sier Arnhoff som sitter i styret i eiendomsselskapet Norwegian Ground AS der hans far er styreleder. At han for de fleste er kjent for å ta bilder av sin egen hverdag, handler også litt om dette.

– Bilder av arbeidsdagen min handler nok ubevisst også om å underbygge at jeg jobber hardt. Jeg har ikke 100 millioner på bok, jeg har lån på bilen min. Nå bygger vi hus, da må vi prioritere det, og da måtte jeg selge flere biler. Alt jeg eier er til salgs. Alltid. Jeg kommer ikke fra Holmenkollen, og får ikke penger av pappa, sier Arnhoff alvorlig.

– Fattern har for øvrig gitt opp å snakke meg til fornuft når det kommer til bil. Jeg kjørte ham et sted i en 997 en dag, og senere på dagen hentet jeg ham i en Bentley Continental. Han merket ikke forskjell. Skjønner´u, sier Arnhoff og skratter høyt.

Arnhoff 6

94 000 følgere
Han mener det er mindre jantelov i Norge nå enn en før.

– Panamera og Cayenne er jo blitt Frogners Passat. 911 er Frogner-Golf. Jeg overdriver nå, men det har nok mye med sosiale medier å gjøre. Alt har forandret seg. 60-åringer er ikke gamle i dag. Mange av de gutta i den alderen er mer dapper og freshere enn meg. Vi er mer kravstore enn før, verden har blitt mindre, og vi lar oss inspirere – om det er fra Miami eller Thailand, sier Arnhoff.

Gjennom Instagram har han fått et internasjonalt publikum, 94 000 følger ham. Det er ikke på grunn av eiendom at Aston Martin sender ham til Nürburgring for å filme og kjøre for dem.

– Jeg kunne levd av Instagram, men man vet aldri hvor lenge man er relevant. Ingen kan ta fra meg den tomta på Nordstrand, tenker jeg. Insta-polerte kontoer har blowa up, og mange har blitt proffe. Upolerte kontoer og «behind the scenes» tror jeg får større appell fremover, og jeg også prøver å dele mer privat og úpolert` nå, forklarer han. Hans målgruppe på Instagram er menn. Det i seg selv er litt uvanlig.

– Flere high end-merker bruker penger på meg, men det skal virke organisk og ikke kjøpt. Jeg sier nei til 90 prosent av tilbudene jeg får. Da føler du deg helt diva. Det er ikke gøy, men så ringer de store merkene, og da er det verdt det å ikke ha solgt seg billig. Jeg har ivaretatt brandet mitt på en god måte, sier han.

Han tenkte aldri at han skulle tjene penger på Instagram. Han hadde bilinteresse, og noen kule biler – og ville dele dette med andre.

– Jeg har hatt mapper med bilbilder på dataen i 20 år. Jeg søkte rundt på Kvasir, og laget meg mapper med alle mulige biler, røper han.

Blir fort stemplet
Arnhoff fyrer i gang sin 993 og ratter ut av parkeringshuset med en imponerende rutine. Det nøles ikke verken i hårnålssvinger eller ut av bommer, og et par byks og et bunndrag senere er vi på vei til en kafé i Karenslyst Allé der han ofte er innom. At hans Insta-image kan bli for mye for enkelte, har han ingen problemer med å forstå, men han stusser over en del av kritikken han hører allikevel.

– Kanalen min kan nok virke skrytete. Da blir man fort stemplet, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg vet hva som selger. Følgerne mine vil ha dette. Folk vil se kule ting, de vil drømme. Dette er ikke en nyrik lottomillionær-greie. Men jeg får kritikk, og det er folk som ikke liker meg. Det bryr jeg meg ikke om, for de som kjenner meg, kjenner meg og vet hvordan jeg er. Det er en del misunnelse ute og går. I Norge har vi ingen kultur for å heie på hverandre, mener Arnhoff.

Med kaffekoppen plassert på medbragt vinge får han overraskende lite oppmerksomhet der han sitter med sin wrap, sin mobil og sin over snittet kostbare klokke.

– Jeg har heller pengene på armen enn i banken. Men alle klokkene mine er til salgs. Drømmen er en Patek 5980. Det er klokke til minst en million kroner nå. Jeg fikk en gang tilbud om å kjøpe en for 280 000 kr, uten å slå til. Dealen er viktigere enn bilen – og klokka. Jeg taper sjelden på kjøpene mine, om det er biler eller noe annet. Den nye 992 er unntaket. Den taper jeg på, siden jeg kjøper den ny. Visse klokker har jo steget helt crazy. Jeg har en klokke til 200 000 kroner på armen min nå. Det har jeg råd til, og da synes jeg det er greit, sier han.

Falt for Mission E
Siden 2015 har han stått på liste for å få en Taycan. Han falt pladask for Mission E-konseptet, og har fulgt utviklingen av Taycan svært nøye.

– Jeg er positivt overrasket over Taycan. Jeg var redd det skulle bli el-Panamera. Nå ser det ut som lillebroren til Panamera, men med et eget uttrykk. Jeg har bestilt hvit, mest mulig lik Mission E. Skal man først bruke så mye penger på bil, må det tas hensyn til å få solgt den igjen også, men mange av fargene er veldig fine, sier Arnhoff, og går litt bort fra sin tidligere påstand om at man skal velge den bilen man selv vil ha. Så kommer forklaringen lynraskt:

– Jeg er ikke glad i elbil egentlig. Jeg kaller det for elkjøretøy. Men 100 år med Porsche-tradisjoner inn i en elbil blir uansett noe annet enn Tesla som har begynt å lage biler fra scratch relativt nylig. Jeg gleder meg, sier han.

Arnhoff er glad i fart, men han foretrekker å sitte på med folk som virkelig kan kjøre bil hvis det skal kjøres på bane.

– Det er moro. Selv tar jeg bare ut 30-40% av potensialet når jeg kjører på bane. Kjører du med en som kan det, blir opplevelsen større, sier han.

Et av målene hans er å eie en bil fra hver 911-generasjon. Med automat. Om alle får plass i hans nye garasje, skal være usagt, men den blir uansett noe for seg selv.

– Vi bygger hus på Lørenskog. Det er der jeg er fra, og der vil jeg at ungene mine skal vokse opp. Det er en fin tomt, og vi får veldig mye mer for pengene der enn i Oslo. Der blir det en skikkelig mancave, med port og gjerder rundt hele tomta, med stor underjordisk garasje på 160 kvadratmeter med glassvegger inn til hjemmekinoen. Det er ferdig om halvannet år, i beste fall, sier han og kaster kaffekoppen i søppeldunken.

Arnhoff 7

Hands on
Arnhoff nøyer seg med å bytte pærer og filtre på bilene sine, og motorene skrur han ikke på selv. Men når det kommer til eiendom har han en finger med i spillet på det aller meste.

– Jeg er et eiendomsmenneske. Jeg kan ikke aksjer, og mye av det jeg gjør, er selvlært. Jeg har en solid partner i Ole Andreassen. Vi bruker en del av bunnlinja på at det vi utvikler skal være fett, og slik at jeg kan vise sønnen min noe kult som vi har utviklet når 10 år har gått. Jeg designer mye selv, både leiligheter, løsninger og bygg. Jeg forsøker å ta valg som skaper et harmonisk hjem. Pinterest og Instagram er inspirasjonkilder til mye i den forstand også. Vi bruker også interiørarkitekter så det ikke blir helt gutta-stemning med see through glass inn til garasjen hver gang, sier han og humrer.

Han tilbyr en omvisning i en leilighet der han har vært med på å forme hver minste detalj, og vi slår til. Veien er kort til dollarstrøket der vi finner adressen Thomas Heftyes gate, men på veien dit åpner Arnhoff seg om helt andre ting enn materialistiske goder.

– Det å få barn er et veldig ansvar. Et kjærlig ansvar, og til tider veldig frustrerende. Man får etter hvert stor respekt for foreldrene sine, sier han ærlig.

Fryktet hjerteinfarkt
Han kommer tilbake til perioden på Ullevaal med Jax og Johanna, og forteller åpent om hva det gjorde med ham som nybakt pappa og menneske.

– Jeg fikk et stressanfall, sier han.

– Vi fikk to timer sammenhengende søvn i uke etter uke. Jeg skulle drive tre selskaper, og hjelpe til med å passe på to små premature tvillinger. Kroppen sa fra. Jeg trodde jeg fikk hjerteinfarkt. Jeg mistet følelsen i armer og bein. Jeg var ikke lei meg eller trist, men kroppen var kjørt. Helt tom, sier han.

Vi kjører gjennom Oslos mest fasjonable gater med overdådige hus, i en Porsche, men plutselig blir akkurat det veldig uviktig.

– Vi opplevde mange ganger å måtte starte dem. Ungene altså. De stoppet å puste, og vi lærte teknikker for å få dem igang igjen. Det skjedde hver tredje dag, omtrent, over en tid. Vi levde i en boble. Jeg har all mulig respekt for helsevesenet i Norge, og for Ullevaal. Alle ting kan erstattes, og etter sånne opplevelser er man så glad man har helsa. Vi så jo skjebner som det ikke gikk bra for da vi var på sykehuset, sier Arnhoff.

Han parkerer bilen utenfor leiligheten, men vi blir sittende der å prate mens motoren går på tomgang.


Spiller en rolle
– Familie er alt som betyr noe. Jax og Johanna er helt friske nå. Kona mi er sykepleier, og hun er helt fantastisk. Vi er et team. Jeg byttet 2500 bleier før vi kom hjem fra sykehuset. De kom hjem med sonde i nesa. Jeg fikk roet meg ned. Jeg trengte ikke være supermann. Jeg slapp alt som hadde med jobb å gjøre, og nettverket rundt oss kom til unnsetning. Alt dette har jeg delt veldig lite av. Jeg er jo et menneske selv om jeg tegner et glansbilde av meg selv i sosiale medier. Men folk vil ikke høre om problemene mine. De vil bli løftet opp av biler og glamour, og da må jeg kjøre litt spill for galleriet, sier Arnhoff.

Han vet godt at fremstillingen av ham selv på Instagram til en viss grad er en rolle, men det er ikke like åpenbart for alle andre.

– Nei, ikke alle skjønner det, og vi har opplevd litt ubehagelige situasjoner med folk som oppsøker meg hjemme. De skal ha selfie klokka 8 en søndag morgen, og klarer ikke helt å skjønne hva som er privat, sier han.


Helt James Bond
Bilen stoppes, og vi går over veien, og inn tunge eikedører. Det er ikke hver dag man befinner seg i en leilighet priset til rundt 40 millioner kroner. For øyeblikket leies den ut, og selv om markedet ikke har villet gi det Arnhoff forlanger, enn så lenge, man skal være kresen for å finne noe å klage på her.

– Det er helt James Bond dette her. Du har 23 meter utsikt gjennom leiligheten fra kjøkkenet og ned til enden av stua. Det er innebygd Bang & Olufsen i veggene, og vi har ikke spart på noe, sier Arnhoff.

Han setter på en demolåt for å vise hva anlegget kan by på, og selvfølgelig er det «Money for Nothing» med Dire Straits som kommer ut av veggene.

– Jeg blir fysisk uvel når jeg får regninger på en slik oppussing. Så denne har alt, dette er som å ta streken på utstyrslista! Det klientellet som kjøper slike steder blir ikke nødvendigvis så imponert over tingene som mine kompiser synes er dødsfett. Folk i denne kjøpegruppen er jo som regel veldig godt vant. Dette er jo strøket i Oslo hvor eiendommene går for en svært høy kvadratmeterpris. Dette er jo milliardærstrøket. Det ligger på rundt 100 000 kroner i måneden i utleie her. Kjøperne av et sånt her sted har ofte i tillegg gjerne en vinterhytte i Chamonix, et sommersted i Cannes og andre flotte eiendommer rundt om.

Vi rusler rundt på tykke tepper og fordøyer inntrykk. Et blikk på den kostbare klokka på armen avslører at Jax og Johanna sannsynligvis er ferdig med å sove nå, og vi hiver oss i bilen igjen med kurs for Lørenskog. Arnhoff forteller at han synes turen til og fra Oslo sentrum er fin. Det går raskere enn om han skulle bodde vest for sentrum, fordi det er mindre kø, og han kan få brukt bilene sine på en skikkelig vei.

La unger få klatre i trær, og lære av det om de skulle slå seg litt

Ta ræ sammen
– Vi bor på gården der jeg vokste opp for øyeblikket, sier Arnhoff i det vi svinger opp på tunet.

– Alt med måte og med sunn fornuft. Da kommer du i mål. Sånn er jeg oppdratt, sier han. De verdiene ligger i bunnen, selv om fasaden på nett kan virke ekstravagant.

– Det er mye rart man ser og hører. Politisk korrekthet har tatt helt av. Vi blir støtt av alt mulig, og vi regulerer oss i hjel. La unger få klatre i trær, og lære av det om de skulle slå seg litt. Jeg synes faktisk en del ting var bedre før, og at folk må skjerpe seg litt. Ta ræ sammen, sier Arnhoff med sin beste Atle Antonsen-stemme.

Tvillingene er på vei ut i litt sur høstkulde, og vi sitter i bilen og venter. Ved siden av oss står konebilen, en Audi RS6. Vi er ikke mange minuttene fra Losby Gods, og golf blir et opplagt tema.

– Jeg er en solskinnsgolfer. Jeg synes det er moro å spille, men jeg har sluttet å gå ut i striregn grytidlig. Det som er gøy med golf, bil og poker – som jeg er veldig glad i – er at det er et felles språk. Jeg har deltatt i Gumball, og fylt bensin ved siden av Tony Hawk. Da snakker man bil, prater piss og har det moro. Jeg prøvde å late som ingenting, selv om jeg synes det var helt vilt, ler Arnhoff.

Arnhoff 8 TWIN TURBO: Jax og Johanna er friske etter en tøff start på livet. Da er det bare å smile.

Digger poker
Han har deltatt i Poker-NM i Dublin tre ganger, og innrømmer at Texas Hold Em er noe han har en helt spesiell fascinasjon for. Mesterskapet beskriver han som 2 000 joggedresser som går sakte.

– Det er veldig få andre situasjoner der jeg kjenner hjertet pumpe sånn. Jeg får høy puls, blir svett og får sommerfugler i magen. Det er rent adrenalin. Jeg prater mye, har det gøy og spiller menneskene – ikke kortene, sier Arnhoff.

Han blir ofte litt utålmodig og tar for store sjanser når turneringene har vart en god stund. Konsentrasjonsnivået svikter, men flaks vil han ikke høre snakk om.

– Det er ikke tilfeldig at de samme gutta vinner de store turneringen år etter år. Poker er både taktikk, evnen til å lese mennesker, og sannsynlighetsberegning. Jo mer man spiller, desto mer fascinert blir man, sier han oppglødd. Jax og Johanna kommer ut med mamma Sølvi Marie. I fine ulldresser er de varme og gode, og pappa smelter i T-skjorte.

– Er de ikke fine, sier han.

Sølvi sier noe om at ektemannen kanskje misforstås litt fordi han har en «stereotyp vestkantlook», og Arnhoff henger seg på.

Blekk med betydning
Han forsøker å holde seg litt mystisk og utilgjengelig, og innrømmer at han kan ha mistet forretningsavtaler på det. Den lille familien poserer for kamera, og fotograf Kimm faller for en vindskjev trebygning som holdes opp av stropper på kryss og tvers.

– Fattern liker ikke å kaste ting. Denne stod egentlig der huset vårt er nå, og så flyttet han den hit. Han skal backdate den, sier Arnhoff i beste Porsche-stil.

På kroppen har han mye blekk, men ingen av motivene er tilfeldige. At han har 993 på overarmen er bare rett og rimelig.

– Jeg kan ikke flexe, da ser den ut som en Boble, sier Arnhoff og gliser. Andre motiver som har fått plass på to meter kropp er øksa til bestefar, bryllupsreisen, Guds navn på hebraisk og bryllupsbildet deres.

– En av de beste kompisene mine er en av Norges råeste til å tatovere. Da blir det vanskelig å begrense seg, sier han.

Arnhoff 10

90 telefoner om dagen
Tvillingene trekker innendørs igjen, og vi tar med oss fotografens gamle Land Cruiser på tur i retning Losby Gods. Med Kimm rullende rundt i bagasjerommet og bakluka på gløtt dokumenteres Arnhoff på veiene han kjenner aller best.

– Her syklet jeg som liten gutt mens jeg latet som at jeg hadde egen bil. Her kan jeg hver sving i blinde, bekrefter han. På vei tilbake til Oslo ringer partner Ole Andreassen.

– Vi går for den. Du vet at jeg liker å spare 40 kroner per kvadrat på gulv, sier Arnhoff.

– Det går slag i slag. I snitt har jeg 90 telefoner hver dag. Kona har kontroll på alt på privaten i kalenderen vår. Det er mye å koordinere. Det skjer så mye på likt. Jeg må spørre henne, for jeg aner ikke hva vi skal om to uker, sier han.

Å sjonglere familie, et ferskt lifestyle-brand med en ansatt, Instagram-kontoen, det å være content creator for andre sosiale medierkonsulent for bedrifter og eiendomsselskapet med seks ansatte er ikke enkelt.

– Sølvi er utrolig flink til å backe meg. Hun heier og har forståelse. Vi er et bra team. Vi gir hverandre tid, og det blir vi bedre foreldre av også. Men det krever. Du må gidde å gjøre det som trengs, sier Arnhoff.

Tut og kjør
Han har grafisk design-bakgrunn, og jobbet fem år med det tidligere.

– Jeg føler meg litt sånn Halvor Bakke noen ganger. En del mennesker tror nok at Ole og jeg er sammen når vi går og ser på møbler eller skal handle, sier han og ler høyt. Om ikke lenge skal tvillingene i barnehage. Hva tenker han om logistikken rundt henting og bringing?

– Det får vi finne ut av. Hverdagskjøret kommer vi ikke utenom. Kona mi jobber kun nattevakter. Ikke alle får til det. Men det er ikke noe alternativ at det ikke går opp, sier han. I desember drar hele gjengen til utlandet i en hel måned.

– Da tar vi fri. Vanligvis er jeg ikke hjemme før 22-23 på kvelden. Men jeg kan jo flexe hvis jeg vil. Som i dag. Det betyr bare at jeg må jobbe enda mer senere. Jeg får heldigvis kick av tut og kjør, sier Andres Arnhoff og trår på gassen.

Arnhoff 11