En smak av Piemonte

Regnet har nettopp gitt tapt. Med solens varme kommer naturens mange dufter til live, og strømmer inn gjennom de åpne vinduene på den lille Fiaten vi sitter i. Den helt spesielle, dype lukta som minner om en nyåpnet flaske rødvin fyller bilen, blandet med angen av jordsmonnet og den rene, klare lufta etter regnet.

Rundt oss strekker vinrankene seg så langt øyet kan se, som et hav av grønne blader og modne druer, klare til å bli forvandlet til det flytende gullet som denne regionen er så kjent for. Italia er som en gammel venn for både fotografen og meg selv, og et land vi har utforsket mange ganger før. Men akkurat denne delen – Piemonte – er helt nytt territorium. En følelse av spenning og forventning bygger seg opp, en visshet om at vi har noe unikt liggende foran oss.

Hotell LHV Residenza San Vito
Vi er på vei for å møte den norske familien Lyhus som har gjort drømmen om Italia til en realitet. Før vi vet ordet av det, har vi ankommet vår destinasjon. Midt mellom byene Canelli og Nizza Monferrato ligger Hotel Residenza San Vito, en historisk eiendom i Calamandrana som er omgjort til et elegant gjestehus med elleve unike rom. Hovedbygningen er fra tidlig 1900-tallet og var opprinnelig en stall. Det er imidlertid ikke mye som minner om en stall i disse dager; stedet oser av eleganse og skjønnhet. Eiendommen ble renovert av de tidligere eierne for rundt 13 år siden, og familien Lyhus har videreforedlet stedet ytterligere. Dette er et paradis for alle som søker ro i et tradisjonelt italiensk landskap.

Idet vi ankommer står Vidar og prater med datteren Lisette ved hotellets svømmebasseng. Han kommer oss smilende og småspringende i møte, og før vi vet ordet av det, har vi et kaldt glass Alta Langa i hånden. Dette er Piemontes svar på champagne, og smaker minst like godt. Umiddelbart føles det som å komme hjem – dette er nok også filosofien bak prosjektet. Følelsen av hjem og familie er tydelig. Alt drives som en klassisk familiebedrift; alle har sin rolle, og det er tydelig at de elsker tilværelsen. Lisette fant kjærligheten i Italia for fire år siden og har siden gjort det til sitt hjem. Her fungerer hun som daglig leder med ansvaret for hotelldriften. Lisette har bestått agronomeksamen på italiensk og kan dermed også stå ansvarlig for vingården. Hennes italienske ektemann, Davide Tinazzo, driver restauranten La Camendra, som ligger ved siden av hotellet. Sønnen Kenzo, som bare er tre år, er med overalt – i typisk italiensk familietradisjon. Og utenfor hotellet står en 1964 Porsche 356 SC, som gir stedet en ekstra aura av eksotisk idyll.

«Han kommer oss smilende og småspringende i møte, og før vi vet ordet av det, har vi et kaldt glass Alta Langa i hånden.»

Vingården LHV Avezza
Vi ønsker å møte hele familien allerede i dag. Vidars kone, Helle, holder til nede i vinproduksjonsanlegget. Familien Lyhus kjøpte vingården Avezza, som har en historie som går tilbake til 1956. Under forhandlingene fant selger og kjøper tonen. Deres arbeid med flere vingårder i Asti-distriktet kulminerte i kjøpet av akkurat denne gården. Generasjoner fra Norge og Italia møttes, og overtakelsen gikk sømløst i 2019.

Med ny kapital har de forent tradisjon med moderne vinproduksjon. Helle forteller at den nåværende produksjonen på 80 000 flasker i året snart skal økes til 250 000. Vi smaker, lytter og er litt bergtatt av hele opplevelsen, og samtidig dypt imponert over motet til familien Lyhus. Helle guider oss gjennom de ulike vinene de produserer, og vi er overveldet over hva familien har fått til. De får det hele til å virke enkelt, selv om det ikke er tvil om at det ligger målbevisst og hardt arbeid bak. Her kan besøkende kjøpe vin, prøvesmake og få et innblikk i produksjonen. Cantina Avezza er en imponerende bygning, med en stram fasade som står i elegant kontrast til vinplantene som klatrer oppover veggene. Foran bygningen står en metallskulptur med initialene til familien: L for Lisette, H for Helle og V for Vidar. Sammen med AVEZZA har de skapt noe helt unikt. Inne i bygget finnes vinsmakingrom, utsalgsvarer, vintønner og selve produksjonsanlegget – alt elegant og gjennomtenkt ned til minste detalj. Det lukter av vin, tre og nye muligheter.

Restauranten La Camendra
Solen er nå i ferd med å gå ned over Piemonte, og alle inntrykkene har vekket appetitten. Vi drar tilbake til hotellet og sjekker inn. Her er hvert rom unikt. Vårt rom har to balkonger med utsikt over dalen samt imponerende takhøyde med gamle, eksponerte bjelker. Her blandes italiensk tradisjon med moderne design. Restauranten La Camendra ligger vegg i vegg med rommet vårt. Sammen med familien Lyhus setter vi oss til bords.

«Vi smaker, lytter og er bergtatt av hele opplevelsen, og samtidig dypt imponert over motet til familien Lyhus.»

Vi lar Vidar og Lisette bestemme hva vi skal spise. Dette er et godt råd når man spiser på restaurant, uansett hvor i verden man er. De som eier restauranten eller lager maten, vet som oftest best. Vi blir servert forretten Uovo di bosco – egg tilberedt med kongeøsterssopp og sort trøffel. En magisk kombinasjon som smelter på tungen. Til maten drikker vi en Avezza Nizza 2018 fra familiens egen vingård, en fruktdreven vin med flott konsentrasjon og utsøkt syrlighet. Deretter kommer en smakfull pastarett: Parmisan er en enkel cannelloni med parmesan, tomat og basilikum. Siden vi virkelig har fått sansen for trøffel, kommer kelneren selvfølgelig med et rivjern og strør rikelig av den hvite soppen over maten. Hovedretten, La Regina, fortsetter trøffeltemaet. Her får vi servert utsøkt Fassona-mørbrad med tilhørende saus, svart trøffel og ulike soppteksturer.

Akkurat når vi tror det ikke kan bli bedre, dukker en trøffeljeger opp i lokalet. Han har med seg en bolle full av det sorte gullet. Duften av nyplukket trøffel sprer seg, og både undertegnede og fotograf Saatvedt har plutselig blitt svært interesserte i den knollformede soppen. Vi prater med den lokale mannen om hundene hans, gleden ved jakten etter trøfler og det spesielle ved å være «trøffeljeger». Dette er ekte og intenst italiensk. Der språket svikter, kommer god, gammel gestikulering inn. Tilbake ved bordet avsluttes kvelden på tradisjonelt italiensk vis med sjokoladepuddingkake og en velsmakende, modnet grappa. Gode og mette, og kanskje litt «pussa», går vi til rommet og sovner som to steiner. Men først må selvsagt undertegnede begå kunststykket å søle litt vin på det eksklusive teppet på hotellrommet (Unnskyld, Vidar).

«Siden vi virkelig har fått sansen for trøffel, kommer kelneren med et rivjern og strør rikelig av den hvite soppen over maten.»

Kjøreparadiset
Vi står tidlig opp for å fange mystikken og idyllen ved soloppgang. Tåken ligger tykk over dalen, og solen lar dessverre vente på seg. Men det er varmt. Litt Norge finnes fortsatt her; egg og bacon er på frokostmenyen, om enn i en noe mer elegant innpakning enn vi er vant til. Uten skikkelig frokost duger heltene ikke.

Vi skal på ekspedisjon og prøve de fantastiske kjøreveiene som familien Lyhus har beskrevet med stor entusiasme. Doningen vi får er intet mindre enn en lekker, blekgul Porsche 356 kabriolet. Med grønn kabriolet og matchende skinninteriør tar den opp fargene fra området og har også gitt hotellet sin karakteristiske farge. Vidar elsker Porsche og vil vise oss hva en distingvert dame på 60 år kan prestere. Det har regnet litt, og vannperlene glitrer på lakken. Porschen starter etter to gasspump og humrer fornøyd. Vi rygger ut og setter kursen mot Santo Stefano Belbo. Med åpne vinduer blir opplevelsen enda mer intens, der duftene og lydene fra omgivelsene blander seg med porschens motorlyd. Vi er tilbake til sekstitallet, da livet var enkelt og ukomplisert. Fra Santo Stefano Belbo til Castagnole delle Lanze finnes fantastiske kjøreveier med bratte stigninger og masse hårnålssvinger. Vinrankene strekker seg til alle kanter, og veiene inviterer til aktiv kjøring. Porschen elsker kurvene, trives godt og gir en intens og engasjerende kjøreopplevelse selv i lovlige hastigheter. Vi smiler fra øre til øre mens motoren går opp og ned i turtall, og girspaken benyttes flittig. Rundt oss er det grønt og frodig, og temperaturen røper ikke at kalenderen sier oktober.

«Med grønn kabriolet og matchende skinninteriør tar den opp fargene fra området og har også gitt hotellet sin karakteristiske farge.»

Kjøreturen går forbi Neive, Treiso, med en kort kaffestopp i Barbaresco. Ja, du kjenner sikkert igjen navnene – vi er i vinland nå. Vidar har funnet de beste veiene for oss. Til slutt husker vi ikke navnene lenger; alt rundt oss er smertefullt vakkert og suser forbi i sidevinduene som i en gammel film. Vi har nesten glemt at vi er sultne. I landsbyen Neive, som ligger på en høyde på 399 meter over havet, venter en ny kulinarisk opplevelse. Italiensk lunsj er definitivt langt unna norsk brød med brunost.

Gode og mette kjører vi tilbake til hotellet, fulle av inntrykk og om mulig enda mer imponerte over hva familien Lyhus har fått til. De har klart å fange den italienske drømmen og gjort den til sin egen. Vi anbefaler varmt å ta turen, oppleve området, folkene og gjestfriheten. Om ikke et besøk til vingården LHV Avezza forlenger livet ditt, vil du i det minste ta med deg et minne som vil bringe frem et smil selv på den mørkeste vinterdag.

«Til slutt husker vi ikke navnene lenger; alt rundt oss er smertefullt vakkert og suser forbi i sidevinduene som i en gammel film.»

Det tikker i metallet fra motoren i porschen, som kjøles ned av den fuktige ettermiddagslufta. Bilen står igjen på gårdsplassen foran hotellet. Det er ellers helt stille. Alt i oss ønsker å bli her lenger, kjenne mer av Piemonte og prate om livet og kjærligheten med Vidar. Dette føles som begynnelsen på et vennskap. Men vi må tilbake til hverdagen – Norge, raggsokker og havrelefse. Men én ting vet vi: Vi kommer garantert tilbake. For har du først fått smaken på Piemonte i Lyhus-regi, glemmer du den aldri.