Berg- og dalbane
Sokndal er en skjult idyll, med høye fjell, trange veier og flotte fjorder. Vi er her for å teste asfaltbanen sammen med supertalentet Dennis Hauger. Hauger er bare 18 år gammel, men er allerede en funklende stjerne på den internasjonale motorsportarenaen.Ideen til Motorcenter Norway ble unnfanget i 2017, og banen åpnet sommeren 2021. Stedet har allerede et velrenommert rally, og området har mange ildsjeler som elsker motorsport. Beliggenheten er helt spesiell, høyt oppe på fjellet omkranset av roterende vindmøller. Banen er designet sammen med Apex Circuit Design Ltd, (Storbritannia) for internasjonale arrangementer – og for å gi sjåførene en helt unik opplevelse. Anlegget har asfaltracingbane for bil og motorsykkel, motocrosshall, offroad-område, gokartbane, og vil også få en dragstripe. Selve racingbanen er 2324 meter lang med 14 svinger.
Møte med en racingsjåfør
Kriblingen i undertegnes mage er merkbar. Det er ikke hver dag en får kjøre på en helt ny racingbane – og det i Norge! I tillegg skal jeg gjøre det sammen med en gutt som i skrivende stund leder FIA Formel 3-mesterskapet sammenlagt (Dennis Hauger vant Formel 3-mesterskapet knappe to uker senere. red.anm). Fallhøyden er for å si det mildt høy. Jeg kjenner at jeg svetter helt inn til ryggraden, her gjelder det å virke fattet og uberørt. Med lett røde kinn og klamme hender mislykkes jeg totalt. Det får gå som det vil. Heldigvis har jeg kjørt mye bil før, og er ikke helt ubrukelig bak et ratt.
Det viser seg at frykten er helt ubegrunnet. Det er god stemning når Dennis Hauger kommer på besøk. Her finnes ingen primadonnanykker. Både han og faren, (som har kjørt Dennis hit til banen fra Oslo), er solide karer med lunt humør. Dette gjør alt mye enklere for meg. Nervene forsvinner like raskt som de kom, og stemningen er rett og slett trivelig. Jeg varmer opp Porsche Cayman GT4-en med fire rolige runder. Først og fremst for å få bilen opp i driftstemperatur, men også for å kunne gi noen vettuge tilbakemeldinger fra passasjersetet når kanskje Norges beste sjåfør skal prøve seg på banen. Ingen av oss har tross alt kjørt her før.
«På mitt korte kjørepass oppdager jeg at banen er en formidabel berg- og dalbane.»
På mitt korte kjørepass oppdager jeg at banen er en formidabel berg- og dalbane. Høydeforskjellene og de mange endringene av dosering ser man ikke på de få YouTube-videoene som er laget. Det virker som den svinger i alle retninger, konstant. Banen er utfordrende og teknisk krevende på en svært engasjerende måte. Her finnes ingen rette strekninger man kan hvile ut på.
Kritiske valg
Det er tre områder på banen hvor valg av spor og hastighet er kritisk for en god runde. Jeg noterer disse for meg selv i all hemmelighet, og tenker at jeg skal se om Dennis mener det samme. Kan en amatør som meg gi en profesjonell tips i det hele tatt?
Når en skal lære seg en ny bane, gjelder det å ta seg god tid. Det beste er egentlig å gå den til fots først, slik at man oppdager alle ujevnheter og detaljer. Proffe førere som Hauger benytter seg av simulatorer, og har som regel kjørt banen virtuelt flere ganger før de engang har satt seg bak rattet. Denne gangen vet Dennis ingenting om banen. Fra depotet kan vi ikke se hvordan den ser ut. Han smiler og sier – Dette blir gøy. Det er ingen tvil om at Hauger er populær: Banemannskap, fotografer og lokale entusiaster strømmer til for å ta «selfies» med stjernen. Dennis tar seg god tid og lar seg villig fotografere.
Han er temmelig kjapp i replikkene. En lokal racinghelt kommer bort til oss.
– Hei, Dennis, kossen går det? Eg har møtt deg før vettu!
Dennis ser opp og smiler.
Mannen fortsetter ivrig mens han nesten faller inn i førervinduet på Porschen. – Ja, vettu – eg kjørte på Varna cartbane, var ganske god, det var vel i 2002 eg så deg der.
Hauger svarer da tørt: – I 2002 var jeg nok ikke født. Samtalen tok fort slutt.
«Dennis gidder ikke å svare, han sender meg et blikk kun profesjonelle racerbilsjåfører eller leiemordere har.»
På banen
Imidlertid er vi ikke her bare for å fylle fremmedes «Instakontoer». Hauger tar på seg kjøreskoene, og vi setter oss i bilen. – Ta det rolig, Dennis, husk at vi er ikke her for å sette en ny runderekord. Vi skal prøve å forstå sporet og finne den beste veien rundt.
Dennis gidder ikke å svare, han sender meg et blikk kun profesjonelle racerbilsjåfører eller leiemordere har. Jeg sier ikke mer om saken. Bør jeg være redd? Jeg sitter her med en kar som er 34 år yngre enn meg, som har startet racingskolen sin på et nytresket jorde med en gammel skrotbil i Aurskog. Men jeg kjenner absolutt ingen frykt. Dennis kjører rolig ut av depotet og griper rattet lett med én hånd. Han bruker banen, observerer og prosesserer i et for ham makelig tempo. Sannheten er at mange som kjører såkalte «trackdays» i Norge, ikke ville klart å henge på under disse orienteringsrundene. Dette er kjørekunst på et elevert plan. Jeg sitter og nyter, og vi diskuterer et par svinger. Konsensusen er at det er tre steder man kan tape eller vinne mye tid på banen. I dette er vi iallfall enig.
Så hvor er de vanskeligste svingene på banen? De som kan redde eller ødelegge en rask runde? Svingene har enda ikke noe annet navn enn «T», som trolig betyr «turn» eller sving på engelsk, etterfulgt av et nummer. Det som er litt spesielt, er at de vanskeligste svingene faktisk kommer etter hverandre.
Sving T3 til T4
Denne svingkombinasjonen er kalt «Korketrekkeren» på folkemunne. Den korte sletten som leder opp til den, minner mye om «The Corkscrew», et svingparti på banen Laguna Seca (California i USA). Forskjellen er at kombinasjonen er speilvendt. Så hvordan kjører man T3 til T4? Det finnes sikkert flere måter å kjøre kombinasjonen på, men her er en som er sikker:
Du kommer ut av første sving på høyre side (T2) og akselerer fullt mens du plasserer bilen gradvis inn mot venstre side av banen. Du ser nå bare horisonten. Det er vanskelig å oppfatte når man skal bremse, og venter man for lenge, er svingen ødelagt. Eller du er i verste fall i sandfella. Bremseskiltene dukker opp, og her er det viktig at man reduserer farten nok til høyre–venstre-kombinasjonen med et fall på 21,5 meter. Ved å ligge helt inntil der venstre curbs ender, legger du bilen hardt inn til høyre inn i T3. Med høyrehjulene godt oppe på høyre curbs slipper litt opp, svinger mot venstre T4 og kutter venstre curbs skrått og lar bilen flyte ut på høyre curbs under full akselerasjon. Her ligger du med høyrehjulene på curbs helt til sving T5, som også er en av de kritiske svingene på banen.
Sving T5 og T6
T5 og T6 minner mye om en sving som kalles «three-fold hanging right turn» rett før Wehrseifen på Nürburgring (Tyskland). Dette er en sving hvor man må stole på instinktet og ikke bevege på rattet midt i svingen. I race-fart kan du gjøre dette også i T5 på Motorcenter Norway. Forskjellen er at svingen går til venstre, og at den er i oppoverbakke, ikke nedover. Prinsippet er det samme. Kanskje skal vi gi svingen kallenavnet «To for én».
Kunsten er å ligge så lenge du kan inn til høyre på curbs inn mot T5. Se svingen i front av venstre sidevindu før du svinger. Legg deretter rattet over mot venstre med tanke på at du skal ta T5 og T6 som én sving. Dette krever temmelig høy hastighet, siden du skal justere svingradius inn i to venstresvinger med gassen og ikke rattet. Prøv å holde rattet stille og juster svingen med gassfoten, slik at du gjør bilen klar til å rettes opp så du kan tangere apex med høyre hjul inn i T7.
Sving T8, T9 og T10
Banens vanskeligste svinger. Det kniper mer og mer etter du kommer lengre inn i kombinasjonen. Det er to høyresvinger etterfulgt av en venstresving. Dennis og undertegnede var helt enig i navnet denne svingen burde hatt. Siden vi begge er fra Østfold, kan det ikke bli annet enn «Knipær´n». En sving som kan få deg til å knipe igjen både øyne og andre unevnelige ting.
Ut av T7 ligger du godt til høyre. Instinktet forteller deg at du skal lage en så stor radius som mulig ut av T8 og T9 for å klare T10. Det merkelige er at det er ikke det som fungerer best. Hemmeligheten er å ofre T8 og ligge rett med høyre hjul rett over høyre curbs, for så å bremse hardere og lage en mindre radius for å ramle ned fra T9 (fall på 10 meter) og få større fart ut mot T10 å legge (minst) to hjul ut på curbs på høyre side ut av T10, for å få god fart rundt T11. Det å ofre T8 gir mye høyere topphastighet ut av T11, som leder inn på en mini langside. Her vinner man mye tid, særlig hvis man har en bil med godt grep som er allergisk for understyring. (Understyring betyr enkelt og greit at bilen ploger rett fram i sving, og ikke har lyst til å svinge den veien rattet peker).
For en dag
En dag på en ny racingbane i godt selskap går altfor raskt. Bilen, en Porsche Cayman GT4, har fungert som en klokke hele dagen. Den er som bygget for banen. Med rå lyd, gode bremser og fint avstemt undervogn er den perfekt for jobben. Motorsport har i mange år levd under harde kår i Norge, men Motorcenter Norway gir håp om et møtested for motorinteressert ungdom, kjøretrening for fartsglade og ikke minst for alle oss som heier på nye norske talenter.
Kan vi håpe at vi ser Dennis Hauger på startstreken her? Det håper i alle fall jeg. Da skal jeg stå på tribunen og heie på ham helt til stemmen brister. En super fyr som virkelig kan kjøre bil. Takk, Dennis, for et hyggelig møte og ikke minst herlig inspirasjon!
