Blant roboter og aliens
Vi beveger oss i Kristian Hammerstads landskap. Illustratøren ser verden gjennom andre briller enn oss vanlige dødelige. The New Yorker, Penguin Books, Aftenposten og flere har fått mersmak. Oppdragsgivere og lesere vil ha Hammerstads streker. Når vi snakker med Kristian Hammerstad (1980), har han rømt landet. Han er hos svigers i den svenske byen Varberg. Leiligheten i Oslo er under oppussing. Omstendighetene til tross, han må holde hodet kaldt og streken i bevegelse. En internasjonalt etterspurt illustratør må overholde frister.
Kristian Hammerstads illustrasjoner er fargesterke, og paletten er langt fra skandinavisk. Rosa står uproblematisk i kontrast med signalgult, eller dyp lilla mot kornblå. Selv mener Hammerstad at han er ukritisk når det kommer til farger.
– Jeg bruker det jeg liker til det blir en balanse. Så får det bare funke eller ikke funke.
Oppveksten i 1980- og 1990-årene med skateboard-grafikk påvirket stort, som motivene til produsenter som Santa Cruz og Powell-Peralta. En av kunstnerne som fremheves er legendariske Jim Phillips. Graffiti var også stort i tenårene.
Tegneserier
Blant andre inspirasjonskilder nevner Hammerstad faren.
– Han var en naturbegavelse som drev med kunst på hobbybasis. Tegning har alltid vært veldig viktig for meg. Jeg har hatt en naturlig letthet for det og har liksom aldri sluttet.
Tegneseriekulturen har også påvirket kunstnerskapet. Amerikanske tegneserieskapere som var en smule alternative, ligger også Hammerstad nær, som Charles Burns og Daniel Clowes. Likeså mer gjenkjennelige Fantomet og Prins Valiant. Også europeere er blant inspirasjonskildene. Franskmannen Jean Giraud, som tegnet under pseudonymet Moebius, er en av disse.
Hammerstad selv har to tegneseriebøker på samvittigheten – Kryp og Trigrammaton. Den første kom i 2011 og består av tre serienoveller, inspirert av horrorfortellinger fra 1950- og 1960-årene. Trigrammaton (2016) er en mastodont på 384 sider. Historien handler i korthet om Agnes og Anton som ønsker å finne ut om sin egen fortid og konfronterer to tidligere aktører i oljebransjen. Hammerstad, som har bakgrunn som animatør i London, liker de lange fortellingene.
– Jeg er vant ved å jobbe mye, men tror det kan bli lenge til neste tegneserieprosjekt, for å si det sånn, sier han med et forsiktig smil.
– På egne ting er det jo jeg som er oppdragsgiveren. Da jobber jeg gjerne på prosjektbasis, om det er tegneserier eller til en utstilling. Da sitter man bare med sine egne tanker og er mye friere.
«Først planla jeg å se tilbake på noen eldre Porsche modeller og tegne noe mere vintage-aktig, men det ble fort litt klisjé. Så da satt jeg heller disse modellene i en slags fremtids eller romfarts setting. Da ble det litt mere gøy å jobbe med, jeg håper det synes i det ferdige arbeidet!»
Le Monde og New York Times
Men han innrømmer samtidig at det kan være mye vanskeligere enn å jobbe med et kommersielt prosjekt med gitte rammer.
– Fram til jeg fikk mitt første barn, jobbet jeg fifty-fifty mellom betalte oppdrag og egne ting. Etter at det andre barnet kom, har tilværelsen blitt snudd opp ned, og nå arbeider jeg nesten utelukkende med bestillingsoppdrag.
Hammerstad håper at det snart kan forandre seg. – Nå begynner de verste småbarn-greiene roe seg. Å ha dårlig samvittighet overfor barna er noe jeg ønsker å unngå. Å bare sitte og rote i egne ting heller enn å tjene penger til familien er foreløpig ikke løsningen.
Listen over oppdragsgivere er både lang og imponerende. Fra utlandet kommer bestillingene gjerne fra The New Yorker, Le Monde, Penguin Books og The New York Times. I Norge er det blant andre Kapital, Aftenposten og Morgenbladet. Å tegne for så tunge aktører er få forunt. Allikevel er det ikke noe Hammerstad jobbet særlig hardt for å oppnå.
– Etter jeg flyttet hjem til Norge fra London og fokuserte på å bli illustratør, har oppdragene bare kommet.
Han forklarer at det kan ha sammenheng med at han har en lett gjenkjennelig strek. – Jeg har en tegnestil som kan minne mye om amerikanske tegneserier og pop art.
The New Yorker er kjent for sine illustrasjoner langt utenfor USAs grenser. Det anerkjente engelske forlaget Thames & Hudson ga i 2018 ut et tobindsverk på mer enn 1 500 sider over nesten 100 år med illustrasjoner fra magasinet. Det markerer viktigheten til The New Yorker. Kristian Hammerstad har selv ikke oversikten over hvor mange illustrasjoner han levert til dem, men anslår i overkant av 20. De så ved en tilfeldighet hans arbeider på nettsiden og spurte om han ville tegne for magasinet. – Det var en av tingene som gjorde at jeg følte at jeg kunne leve av å illustrere.
På mange måter er Kristian Hammerstad en tradisjonalist. Han bruker pensel og tusj, og det skal være på en spesiell type papir. Men i det siste har han begynt å illustrere direkte på et digitalt tegnebrett.
– Jeg må jobbe ganske hardt for å få det til når jeg tegner på skjermen. Allikevel har han lyst til å bruke tusj på papir til egne arbeider. Men først må tiden strekke til og barna bli litt større.
Kristian Hammerstad er representert av illustrasjonsbyrået byHands.
Kjøp trykk i begrenset opplag med motivet Race To The Future i nettbutikken. Våre lesere er velkommen til å bruke kupongkoden PORSCHE ved utsjekk for en hyggelig rabatt.
