Blutorange
Og sannelig er ikke fargen fortsatt som en vitamininnsprøytning. Spør bare Geir Tore Kopperud, stolt eier av en sjarmbombe av en 1969 912 i nettopp Blutorange.
– Det var faktisk på grunn av fargen jeg kjøpte den, sier Geir Tore og stryker over den oransje lakken. Deler av den er fortsatt original, men bilen fremstår som skinnende rød og sexy i garasjen, der den tilbringer vinteren sammen med resten av Geir Tores bilsamling.
– Jeg bare MÅTTE ha en bil som dette, så jeg slo til. Bilen ble levert hjemme hos meg på henger, det var på vinteren 2018 og jeg prøvekjørte den ikke engang, sier han. – Nå er den en av de bilene jeg bruker mest, og gjett om den skaper godt humør når jeg bruker den på kundebesøk! sier han.
På samme måte som blodappelsin er blitt skiftet ut med rød appelsin i moderne norsk – antakelig fordi markedsførerne syntes henvisningen til blod ikke var egnet til å øke salget – ble også benevnelsen for hard kost for amerikanerne. «Bloody Orange» lå for nært Bloody German, og man benyttet i stedet betegnelsen «Tangerine». Fargen ble introdusert på den siste årgangen av 356-modellen og videreført både på 911, 912 og 914. På 911 ble den tilbudt fra 1966 til 1973, på 912 frem til 169 og på 914 fra 1970–72. Den er faktisk en av en håndfull farger som var tilgjengelig på både 911 og 914.
Som standardfarge uten ekstra kostnad var Blutorange svært populær. På grunn av sin popularitet ble det produsert mange biler i fargen, og den er ikke blant de sjeldneste, men av mange betraktet som en av Porsches mest sporty farger.
Bilen som i dag kjøres og eies av Kopperud ble tatt hjem til Norge fra USA av kunstneren Helge Arne Røe i 1998. Da var den først registrert hos et bilutleiefirma i LA, men hadde kommet nordover til Seattle da Røe kjøpte den av en privatperson. Mellom Røe og Kopperud har bilen hatt én eier.
– En sånn bil skal ha en flott farge, fastslår Geir Tore. – Denne bilen har så fine linjer og et sånt tidløst design – det kler farger. Jeg synes det blir kjedelig når alt skal være svart og grått, og ønsket meg nettopp en slik fargeklatt. For meg er dette terapi på fire hjul. Hva er bedre enn å finne noen fine svinger og kjøpe en softis? Da er jeg lykkelig, sier Geir Tore Kopperud.
