Når bremser blir kule
Det er lett å ta funksjonen for gitt. Trå på bremsene etter behov og bilen stopper – forhåpentligvis. Ikke noe mer å tenke over, vil majoriteten si. Men i virkeligheten ligger det mye ingeniørkunst i bremsene. Og jo mer sporty bilen er, jo viktigere er velutviklede bremser. Fra tidenes morgen har Porsche hatt fokus på fartsreduksjon, eller retardasjon, som få eller ingen andre kan vise til. På mange måter har de gjort bremser til noe sexy med form og farger.
Ga varig inntrykk
Undertegnede har et veldig klart minne av første gang bremser la beslag på all tankekraften. Det var ved synet av en Carrera 3.0 i 1975 på en ferietur i Europa som baksetepassasjer i foreldrenes bil. Dølle skivebremser og ikke minst gammeldagse trommelbremser var en saga blott på få sekunder. Var det virkelig mulig at de kunne så krigerske ut som på Carreraen, tenkte et ungt hode midt i den formative alderen. Skivene var hullborret og kaliperne hadde kjøleribber og var i høyeste grad i slekt med 917, som allerede prydet gutteromsveggen. Og når Porsche Turbo dukket opp i 1977, sørget den en gang for alle å gjøre solide bremser kult. Men Porsches innsats for å ha ressurser som skulle stoppe sportsbilene effektivt, begynte lenge før dette.
Primitiv, men kløktig løsning
Tenk på at omtrent 70 prosent av alle Porscher som er bygget, fortsatt eksisterer. Vi sier ikke at det er bremsene som er årsaken til det, men det har medvirket til at flere biler ikke er blitt skrot. Porsche hadde tidlig kommet til erkjennelsen av at bremsekraften måtte stå i forhold til motorkreftene og understellet. Dermed tok de i bruk en finurlig løsning allerede i 1962. 356 B Carrera 2 ble utstyrt med skivebremser som har kaliperen montert inne ved hjulets senter i stedet for ytterst, som er vanlig i dag. På den tiden hadde man felger med liten diameter som ga begrensninger på skivenes størrelse. Men ved å legge kaliperen inne i senter kunne skiven strekkes lenger ut for økt diameter. Eller sagt med andre ord, skivens areal kunne økes inne i samme felg, og dermed økte bremsekraften.
Fornuftig evolusjon og Brembo på banen
I 1966 var utviklingen kommet dithen som i stor grad er gjeldende den dag i dag. Da fikk 911 S ventilerte skivebremser med kaliper ytterst, slik vi kjenner den. I 1983 fikk 928S bremser med ABS som gjør at de ikke låser seg ved full oppbremsing, samtidig som bilen lar seg styre under slike forhold. Den såkalte elg-testen på holke viser jo hvordan dette fungerer i praksis. Det var også på dette tidspunktet at Porsche begynte å bruke bremsespesialisten Brembo som underleverandør. Det hører så klart med til historien at bremseskivenes diameter og tykkelse økte, det samme gjorde antall stempler i kaliperne som kniper klossene fast til skivene for mer grep.
Boxster ble neste modell som fikk smake på evolusjonen, i 1996 ble den utstyrt med kalipere bygget etter monoblock-prinsippet. Det vil si at hele kaliperen er frest ut av et stykke lettmetall som gjør bremsene mer solide og gir økt kjøling.
Den gule varsler ny tid
Neste trinn kan regnes for en revolusjon innen bremseteknologi. I 2001 får entusiastene en overraskelse: I første omgang kan 911 Turbo og GT2 kan leveres med de helt nye karbonkeramiske bremsene som ofte kalles PCCB (Porsche Ceramic Composite Brakes). De er lett å kjenne igjen med kalipere som lyser gult mellom felgens eiker. En detalj som mange har kopiert. Fordelene med denne kostbare teknologien er åpenbar. Slitestyrken er enorm i forhold til tradisjonelle stålbremser, men kjørestilen til bilens eier vil alltid spille inn på slitasjen. Desto viktigere er bremsekraften, PCCB sørger for en vesentlig kortere bremsestrekning under alle forhold. Videre er de termiske egenskapene helt suverene, de tåler vesentlig hardere bruk og høy varmgang – en egenskap som verdsettes høyt blant de som kjører mye på bane med stor belastning. Når vi først er inne på banekjøring hvor best mulige kjøreegenskaper er tema, spiller PCCB fordelaktig inn her også. Til tross for at de oftest har større diameter enn stålskiver, veier de gjerne halvparten av tradisjonelle bremser. Dette spiller direkte inn på den uavfjærede vekten på hjulene og gjør dermed Porschen lettere på foten. Samtidig kan man snu argumentene rundt og si at om man trekker tung tilhenger med Panamera eller Cayenne, vil det også være fordelaktig med PCCB.
«… skivene har en overflate bestående av materialer som er nesten like harde som diamant og i stand til å kutte glass»
PSCB illustrasjon
Nytt alternativ med magiske trekk
Med den nye generasjonen av Cayenne Turbo som kom i 2017, dukket et tredje alternativ bremser opp fra Porsche. Forkortelsen PSCB står for Porsche Surface Coated Brake, og kjennetegnes ved at kaliperne er hvite. Mattias Leber som er leder for Porsches utvikling av bremser, er full av lovord om det nye alternativet.
- Forestill deg bremser som er nesten like effektive og termisk stabile som PCCB, men koster omtrent en tredjedel, sier han. Legg så til at skivene har en overflate bestående av materialer som er nesten like harde som diamant og i stand til å kutte glass. I forhold til tradisjonelle stålskiver er PSCB med overflate av wolframkarbid omtrent ti ganger så harde, de ruster ikke, er mye mer slitesterke og avgir så å si ikke noe bremsestøv.
- Den harde overflaten ga oss noen utfordringer med bremseklossene. Til slutt fant vi ut at ved å tilføre klossene noen ekstremt harde mikropartikler som faktisk trenger inn i skivenes overflate, fikk vi riktig friksjon, avslutter Leber.
Porsche regner seg som den første bilprodusenten som har tatt i bruk dette alternativet, som plasserer seg mellom de tradisjonelle stålbremsene og karbonkeramiske PCCB
