Eventyrmaskinen

Eventyrmaskinen

Entusiasten
Kyrre Birkeland ønsket å realisere en Porsche-drøm, og Molly Pettit er en erfaren motorsportutøver med internasjonal erfaring som rally-kommentator. Vi funderte på hvordan det ville være å la to ulike eventyrere drodle over en håndbygget og skreddersydd Porsche 911 i full safariracing-rigg à la Paris-Dakar.

Utgivelse: Norsk Porsche nr. 7 Tekst: Eric Røkeberg Foto: Kimm Saatvedt / Hest Agentur

Vi skal være ærlige og innrømme at vi – og mange andre – har ventet lenge på Kyrres unike Safari-Porsche. Den har vært under bygging et par års tid med koronaforsinkelser, men med flittige oppdateringer av utviklingen på sosiale medier, har spenningen vært konstant. Det finnes ingen oppskrift på hvordan slike unika bygges, og siden spesielle deler i stor grad har vært hentet fra utlandet, og alt måtte prøves og tilpasses, har prosessen smakt av en tålmodighetsprøve blant de store. Kyrre kom med ideene og spesifikasjonene, Porsche Classic Center Son måtte finne løsningene.

Molly har fortid som aktiv motorsportutøver og har i den senere tid vært både reporter og ekspertkommentator for blant annet VM i rally på norsk TV. Egentlig skulle Molly være til stede i Kenya under årets Safari-løp som reporter, men på grunn av reiserestriksjoner skal jobben heller gjøres fra TV-studio med live-feed fra løpet. Molly har planer om å delta i løp som legendariske Paris–Dakar, og har allerede en fot inne i slike miljøer hos blant annet Audi.

Med et slags felles møtepunkt i eventyr, bil og safari-racing, falt det naturlig å la de to møtes. La oss høre hva de snakket om under et uhøytidelig møte over Porschen i et skogholt utenfor Oslo.

Nesten en livsstil
Molly er uten tvil overrasket over synet av Kyrres veldig annerledes 911 , og spørsmålet er unngåelig.

– Hva er dette, egentlig?

– Det er en 964 C4 som har vært gjennom mange faser før den ser ut som nå. Den har nesten opplevd alle grep en bil kan gjennomgå, bortsett fra kollisjoner, så vidt vi har sett av et nakent karosseri, forklarer Kyrre.

Molly ønsker naturlig nok mer informasjon, og Kyrre trekker pusten.

– Det har vært en reise i og med Porsche, vil jeg si. For noen år siden ble kona svært syk, og i den prosessen ga hun klar beskjed om at jeg skulle realisere drømmen om en 911. Det ble mange mil med en 991 fra 2014, og det var ingen begrensninger i bruk, som å ikke ta den til Hafjell hvor vi har en hytte som ligger avsides. Stedet er omgitt av store områder med primitive veier, de blir brukt en sjelden gang av de andre grunneierne. Tanken om å kunne kjøre på oppdagelsestur i en frisk kjørestil med bånn gass, ble sterkere, men hvordan? Etter hvert ble jeg oppmerksom på trenden med eldre 911 som er bygget om for Safari-racing og bruk utenfor allfarvei. Men slike finnes ikke i Norge, da må man bygge det selv.

– Men har du erfaring med rally eller racing, og hvordan skulle du angripe et slikt prosjekt?

– Nei, jeg har ikke erfaring med motorsport eller bilbygging. Men jeg hadde lest mye om hvordan disse bilene blir spesifisert og bygget, så jeg hadde en grunnidé. Jeg kjente Egil Haugen på Porsche Classic Center Son, og hans enorme kunnskap om 911 kom til sin rett da vi begynte å diskutere et slikt prosjekt. Det var nytt for ham også, men med sitt kontaktnett og tilgang på en donorbil, tok det raskt av, forklarer Kyrre.

Eventyrmaskinen 2 Glad gutt: Da Kyrre først ble bitt av Porsche-basillen, satt den godt. Han gleder seg til å dra på opplevelsesturer med likesinnede i hele Europa.

Planene tar form
Det var Haugen som foreslo en mer moderne 964 C4 fremfor eldre 911 som heller ikke har firehjuls-
trekk. Tanken var å finne en bil uten for stort behov for rustfiksing og andre utfordringer.

– Fortell om utviklingen da dere fant riktig bil.

– Plutselig ringer Egil og sier at han kan ha en passende bil for oppgaven. Men at det selvfølgelig er langt frem dit jeg ønsker den skal være.

– Det kjenner jeg godt til. Det kreves mye for å bygge om biler som skal takle tøffe tak, ikke bare riktige deler, men også forsterkninger og alt som kreves i motorsport, sier Molly.

– Synet av bilen var nok til å se hva Haugen siktet til. Den var et påbegynt prosjekt av en som hadde mistet gløden, og var akkurat ankommet fra lakkering i en grønnfarge. Det passet slett ikke til min ide om at den ville se best ut i sølv, og dermed ble den sendt tilbake for omlakkering.

«Tanken om å kunne kjøre på oppdagelsestur i en frisk kjørestil med bånn gass, ble sterkere, men hvordan?»

Molly ler og lurer på hva de må tenkt da den kom tilbake.

– Det var hell i uhell, på en måte. Vi oppdaget et område hvor det var noe rust, som ble fikset. Ellers hadde bilen også klare fordeler ved seg, både motor og girkasse var oppgradert etter alle kunstens regler. Motoren var bygget om til 3,8 liter med en rekke grep, derfor er det cirka 300 hestekrefter. Girkassen var spesialbygd med seks gir, og jobben var gjort av Ruf – faktisk av Ali som jobber på Classic Center i dag, som da jobbet hos Ruf.

Eventyrmaskinen 3 En tur på stien: Safari-Porschen viste seg å være forbløffende pigg selv med store hjul. Lyden i eksosanlegget fra Cargraphic yter 3,8-literen mektig rettferdighet.

Ingenting er umulig
Molly og Kyrre blir stående og diskutere over motoren. Hun vil vite om det er nok effekt for oppgaven, og hva Kyrre spesifiserte av andre ombygninger for bilen totalt.

– Rådene var rimelig entydige om at et solid dreiemoment er å foretrekke etter hvordan jeg ønsket å bruke bilen. Det henger til dels sammen med spesifikasjonen om store terrengdekk i 16 tommer som er godkjent inntil 160 km/t. Da er 500 hestekrefter og høy toppfart lite relevant.

– Og hvordan er det blitt plass til såpass store hjul?

Kyrre smiler lurt.

– Overtalelse? Til å begynne med ble tanken om altfor store hjul til bilens hjulhus sett på som umulig. Classic Center var konsekvente på at det ikke gikk med så store hjul, men jeg stod på mitt og sa at andre har fått det til. Da gikk det sport i utfordringen. Etter at absolutt alt overflødig stål var fjernet eller modifisert på andre måter, gikk det. Derfor sitter for eksempel oljekjølerne bak nå, og ikke foran.

– Etter hvert som jeg kikker på bilen, dukker flere og flere detaljer opp. Et eksempel er tilhengerkroken, hvordan er det mulig?

– Ah. Galskapsdetaljene mine. Begge to ler. – Jeg visste at Porsche hadde lagd en krok til 964, og siden det er en campingvogn i Safari-stil under bygging for meg, var svaret gitt. Etter en intens støvsuging av hele Europa, dukket det som må være den siste kroken, opp. Og den er avtakbar. Mange tror meg ikke når temaet kommer på banen, gliser Kyrre.

Molly vil vite mer om flere av detaljene og peker på takstativet og den macho vinsjen i fronten.

– Det er skreddersydd og bygget i Son. Men det er som du sier at reservehjulet lager noe vindstøy i fart, men ikke plagsomt. Vinsjen er der av praktiske grunner. Når jeg er ute på ekspedisjoner oppe ved hytta og tester grenser, kan vinsjen trekke bilen ut av purra.

– Skal vi prøve den?

– Det kan vi, jeg har aldri testet den, og det er på tide.

Trend: Mange velger å bytte hovedlysene til nye i originallook med oppgradert innmat.

På tur med likesinnede
Forsøket koker bort i at fotografen ønsker oppmerksomhet for å flytte bilen. Det blir stille når den ikke vil starte, det viser seg at batteriet er tappet fordi alt ekstralyset i fronten har stått på lenge – fordi fotografen mente det ville se bedre ut.

Etter en liten dytt hvor 911-en starter lett, avslører Kyrre at han skal delta i en samling med sju–åtte likesinnede Safari-Porsche-eiere fra ulike steder. Planen er å forsere de høyeste fjellveiene i Europa med Porscher, inkludert to følge-Cayenner med support. Molly skyter raskt inn:

– Skal dere kjøre på tid? Gjennomsnittstid? Det er vilt moro og får konkurranseinstinktet til å løsne! Hvis dere skal det, må du få installere en profesjonell lap timer for kartleseren som viser avstand nøyaktig, jeg ser det mangler. Kilometertelleren i bilen er ikke nøye nok. Det vet jeg alt om.

Kyrre lyser opp ved tanken og lurer på hvem som har slikt, og Molly selger inn ideen etter en liten rådslagningstelefon til mannen, som er rallyproffen Anders Grøndal. Men tilbake til den planlagte Europa-turen.

«Understellet gir uendelige muligheter, der har jeg en jobb å gjøre for å utnytte det maks.»

– Veiene der er for smale til å kjøre fort, det er mest en treningssamling som kjøres på idealtid for å få erfaring med kart og utfordrende terreng. Og for meg vil det også bli en prøve for å se hvordan bilen takler virkeligheten den er bygget for, forklarer Kyrre.

Molly blir nysgjerrig på hvor mye testing Kyrre har fått tid til, bilen er tross alt nybygd og levert nylig.

– Den må være merkbart annerledes å kjøre enn en standard bil? Jeg ser at understellet er top notch og justerbart alle veier. Bruker du mye tid på oppsett av det?

– Du har helt rett. Dekkene er en prøvelse i seg selv. De byr på overraskende mye vandring på grunn av all gummien og høy sideprofil, og det var ekstra sketchy i starten. Derfor tok jeg den på Rudskogen for å bli bedre kjent med spesielt vandringen sideveis. Understellet gir uendelige muligheter, der har jeg en jobb å gjøre for å utnytte det maks. Nå er det satt opp i en konfigurasjon som gir komfort, samtidig som det svarer på fart i svinger.

Molly funderer på bremsene, hun har kjørt en drøss ulike løps- og sportsbiler på bane.

– Det villeste jeg har opplevd, var å gå fra den amerikanske løpsbilen min til en Porsche GT3 RS. Amerikaneren krevde tidlig oppbremsing fra 50-meteren, og jeg fikk sjokk når Porschen bare trengte en brøkdel av det i forhold.

Kyrre forsikrer at bremsene hans er fullt overhalt og klarert for å holde til hans bruk. Alt ved 911-en er dokumentert og forsikret, inkludert drivverket.

Eventyrmaskinen 9