Fra Gaffa til Jaffa

Det er ikke opplagt å forbinde gamle røverhistorier med lokalene i Horten hvor teamet har base i dag. Her hersker det en pedantisk orden som er en svært seriøs bilklubb verdig. Vi trenger hjelp til å forstå sammenhengen mellom teamånden med kostbart innhold og orden i lokalene og den uhøytidelige tonen som de fire medlemmene byr på.

– Begynnelsen var veldig uskyldig med et kjørekurs i regi av Porsche 13–14 år siden, og det var Odd Rune Nærsnes og jeg som deltok, forteller Thomas Solberg. – Odd Rune hadde allerede kjørt og eid Porsche i 15 år uten banekjøring, og den nye erfaringen på bane ga oss begge mersmak. Dermed anskaffet Odd Rune en 964 RS og jeg en 996 Cup for å kjøre løp, forteller han. Som bildene avslører, er alle løpsbilene blå. Altså ikke oransje som sitrusfrukten, slik navnet Jaffa kan antyde.

– Det er både én og to historier her. Jaffa kommer fra et ordspill fra tidlige dager på racingbaner. Vi ga gass fra første stund for å sette oss i respekt, og det ga noen løse karosserideler. For å utbedre skadene i løpshelger, ble den sterke gaffatapen brukt flittig, forteller Thomas med et smil.

Det ble selvfølgelig lagt merke til blant de øvrige teamene, og duoen fikk klengenavnet «Krasjnes og Gaffa» etter alle gaffateip-reparasjonene mellom heatene. Kallenavnet Krasjnes og Gaffa brukes flittig og forkortes til Jaffa.

Tilfeldigheter preget også valget av den oppsiktsvekkende blåfargen på bilene. I begynnelsen ble løpsbilene kjørt i sine opprinnelige farger, men etter hvert som ambisjonene steg, kom fargetemaet opp i dagen. Påvirkningen av fargen på private biler i blått ga støtet, forteller Odd Rune.

Nydelige entusiast- og teamlokaler
På denne tiden, før de kalte seg et racingteam, var ikke Nærsnes eller Solberg utstyrt med dagens teamfasiliteter, og vedlikehold og utbedringer av skader ble gjort i egne garasjer. Samtidig steg kjøresuget og ambisjonene hos begge to i denne perioden. For seks år siden dukket et tidligere industrilokale opp for salg, og etter en kort rådslagning stupte de inn i starten på noe som er blitt en innertier for racingaktivitetene og samlingen av Porscher.

– Kort fortalt kjøpte vi en skraphaug. Det var etterlatt store mengder skrot, og lokalene var dårlig disponert for vårt bruk, med mange vegger og så videre. Etter en storopprydding kunne vi puste ut og se mulighetene. Målet var mest mulig åpen gulvflate for maksimal utnyttelse, forklarer Thomas og Odd Arne i munnen på hverandre.

I dag har lokalene blitt så romslige og vel gjennomført at de rommer flere bukker og plass til mange biler i et snedig parkeringsanlegg for privatbiler i høyden. Anlegget er blitt så bra at det blir brukt til treff av ulik karakter – med over 100 gjester i garasjen samtidig.

– Faktisk har vi fått henvendelser fra folk som lurer på om vi kan utføre vedlikehold og service på Porsche, spesielt i racingsammenheng. Det er hyggelig, men også veldig urealistisk, siden vi gjør all prepareringen på egne biler når vi ikke er opptatt med jobb, familie og så videre, forteller de to.

Dermed er vi over på familietemaet som i høyeste grad preger Jaffa-teamet.

«…det var uaktuelt å la ungdommen kjøre raskere enn seniorer»

Omrokkering av førere
Med nye rekrutter som viste gode takter bak rattet, fikk teamet en kabal å legge. På dette tidspunktet foregikk det et skifte mellom 996 og nyere 997 Cup i løpsserien, noe som gjorde at teamet i en kort periode disponerte hele fire cup-racere samtidig.

– Vi hadde en løpshelg hvor alle fire bilene var med, og vi var tre mann som kjørte. I ettertid kan vi se tilbake på det som et ytterpunkt. Konklusjonen ble at det ble for mye stress.

– Etter det kokte det ned til satsing på 997 Cup, som Ole William kjørte et år før vi anskaffet dagens 991 Cup, forteller Odd Rune.

Omtrent på samme tid følte Thomas at hans 997 Cup skulle få et hvileår. Tiden skulle heller brukes på talentet til Ole William, som nå var blant toppførerne, og kona Irene. Hun har vært mye med teamet på ulike turer og deltatt i en del trackdaykjøring. Hun var ikke vanskelig å overtale da Thomas foreslo at hun kunne kjøre i 944 Cup – bygget i garasjen.

Irene innrømmer at hun hadde blitt bitt av fartsbasillen som en del av teamet, og kan ikke få fullrost miljøet.

– Det er nesten umulig å beskrive hvor nervøs jeg var før det første løpet. Heldigvis er det enormt fine folk mellom 18–70 år som kjører, og de er opptatt av rekrutteringen. Da blir terskelen lavere. Debuten gikk over all forventing, forteller Irene mens de andre nikker samtykkende.

I racing er det ingenting som kommer av seg selv, og Irene fikk forståelsen for det Thomas hadde omtalt som «taktisk kamp med bil» da han startet med racing.

– Uten respekt kommer en til kort i dueller. Da jeg meldte meg på serien, var det et snev av «fint å ha deg med» som nå er snudd til respekt. Det er alltid noen som prøver seg, og da må du bare stå på og vise farge. Motstanderen må vite at du ikke gir slipp, du må vise at du kan skape din egen plass. Jeg kjører på retten min, slår Irene fast. – Racing lærer deg å puste med magen.

Med erfaringen som bor i teamet og god veiledning har Irene lykkes i en formidabel progresjon i cupen.

– Irene har vært smart og tatt rådene innover seg, noe som er en svært nyttig egenskap, sier Odd Rune.

«Kanskje vi har det hyggeligere enn de som er omgitt av ramme alvor…»

Teamets yngstemann er også den definitivt raskeste. Og kanskje den klokeste? Racing på Jaffa-teamets nivå krever ekstern ekspertise for å oppnå resultater. De er kunder hos Mtech i Sverige, en uavhengig Porsche-spesialist lisensiert av Porsche Motorsport med inngående erfaring innen cup-racing. Her får de hjelp med motor og girkasser, som skal være helt likt avstemt for alle team. Det betyr plombering etter service og overhaling. Herfra kommer også kunnskap om oppsett av bilen, og Ole William har lært å lese egne data for å tilse optimalt oppsett. De har også en avtale med Porsche Center i Son om lån av en mekaniker som er med i løpshelgene.

– Det gir begge parter nyttig erfaring, sier Thomas. De sender med ulike mekanikere som lærer om racingoppsett, og vi får hjelp. Ole William endte på en 12. plass av 24 førere i 2019-sesongen. Nivået er skyhøyt, og tempoet på bilene er ekstremt. Forskjellen på ressurser mellom teamene skaper ulikheter.

– For oss dreier det seg også om å ha det bra og gjøre noe vi brenner for. Kanskje vi har det hyggeligere enn de som er omgitt av ramme alvor, mener Odd Rune. Det er nemlig slik at en cup-racer ikke kan oppnå optimalt oppsett over 15 runder, slik spiller taktikk en stor rolle. Skal du ha en bil som går fortest tidlig i løpet, eller senere? En liten millimeters høydeforskjell på hekken kan utgjøre 10 kilo marktrykk. Vi lærer noe nytt hver helg, sier han. Og slik vil det fortsette å være for 2020-sesongen.