Gjennom India i elbil
Utgivelse: Norsk Porsche nr. 10 Tekst: Atle Gulbrandsen Foto: Porsche AG

Roadtrip

Gjennom India i elbil

Er det i det hele tatt mulig å krysse India med en elektrisk bil? Og hva må til for å elektrifisere et land med nesten 300 millioner kjøretøy? Vi dro til Mumbai for å forsøke å finne noen svar.

Jeg har akkurat ankommet Mumbai, Indias største by med over 20 millioner innbyggere og alt jeg kan høre er tuting. Alle tuter. Hele tiden. Uten at jeg helt forstår hvorfor. Mitt første møte med India er kaotisk. Det er folk absolutt overalt. Og biler, mopeder – gjerne med fire passasjerer uten hjelm på en moped – og små rickshaws. Ingen ser ut til å bry seg særlig om trafikkreglene. Det kjøres på rødt lys, noen kjører i mot kjøreretningen og alt ser ut til å være lov – bare man tuter.

Den egentlige grunnen til at jeg har reist til India er at jeg skal se årets fjerde løp i Formel E, med de elektriske racerbilene, i Hyderabad noen dager senere. Men Porsche har invitert meg på en 800 kilometer lang roadtrip fra Mumbai til Hyderabad i en elektrisk Porsche Taycan, og derfor befinner jeg meg nå i en av de mest forurensende byene i verden. Luftforurensningen her er seks ganger høyere enn det som er anbefalt av WHO som akseptabelt.

India med taycan 2

Elbiler er løsningen
Dette er kanskje overraskende for noen, men luftforurensning og klimagassutslipp fra biler er noe jeg er svært opptatt av. Det høres kanskje rart ut fra en bilsportutøver og Formel 1-kommentator, men jeg mener vi alle må ta klimaendringene på alvor, og gjøre det vi kan for å få ned verdens klimagassutslipp. Og jeg mener det viktigste vi kan gjøre er å tenke globalt, finne måter å produsere mer ren energi på og når det kommer til personbiltransport tror jeg elbiler er løsningen med den kunnskapen vi sitter på i dag. Og det er nettopp derfor jeg mener Formel E er så viktig; et globalt mesterskap som både utvikler og markedsfører elektriske løsninger som vil gjøre at verdens bilpark vil forurense mindre.

Det er imidlertid ikke mange elbiler å se på veiene i det vi forsøker å snirkle oss ut av Mumbai uten å bli påkjørt. De to neste dagene skal jeg se til sammen tre andre elbiler – i tillegg til den jeg selv sitter bak rattet på; en blå Porsche Taycan, som er noe de aller færreste indere har sett tidligere.

På vei ut av millionbyen er det to tanker som slår meg: Den første er at elbiler nok er det siste millionene med fattige mennesker i India tenker på, men det andre er at her ligger det enormt potensial; tenk hva det ville ha betydd for luftforurensningen i en by som Mumbai om man på sikt hadde fått byttet ut bil-, moped og rickshawparken med elektriske kjøretøy!

Men det er langt dit. Infrastrukturen er ikke på plass, og de flere av de få elbilladerne vi finner fungerer ikke. Dessuten får India det meste av sin elektrisitet fra kullkraftverk, så det er ikke bare ladestasjoner som må på plass – mer fornybar energi er helt avgjørende for at India skal lykkes med sin elbilpolitikk.

Problemfritt med elbil
For en politikk finnes. Myndighetene i India har som mål at 30 prosent av alle personbiler, 50 prosent av alle nyttekjøretøy, 40 prosent av alle busser og 80 prosent av alle tohjulinger som selges skal være elektriske i 2030.

På vei inn mot byen Pune føles Indias elbilmål ganske langt unna, og jeg har mer enn nok med å kjøre slalåm mellom mopedene på motorveien, unngå lastebilene som plutselig kommer mot meg i feil kjøreretning og vinke til alle som ønsker å ta bilde av Taycanen.

For det skal være sagt; det er ikke noe problem å kjøre en elbil i India. Akkurat som det ikke er noe problem noe som helst sted i verden. En moderne elbil er vel så fin å kjøre, selv på dårlige indiske veier, som en hvilken som helst annen bil. Og med god rekkevidde kommer vi oss også frem til byen Solapur før vi må lade.

Kontrastenes land

På vei inn i Solapur får jeg inntrykk av at vi er på vei inn i en litt kaotisk småby. Vi blir stoppet av kuer som går midt i veien, løshunder som ikke bryr seg om at vi kommer kjørende og snart er vi omringet av folk som ønsker å ta på bilen vår. Et raskt googlesøk viser at jeg tok grundig feil om dette med småby; det bor over en million innbyggere i Solapur, og selv om de fleste vi møter åpenbart er fattige har de alle sin egen iPhone.

India fremstår som et land fullt av kontraster. Det er trist å se all fattigdommen. Folk bor i skur, det ligger søppel absolutt overalt og samtlige av elvene vi kjørte over var så fulle av plast at man stort sett kunne gå tørrskodd over. På den annen side er stemningen upåklagelig. Folk smiler og ler, og er fulle av begeistring i det vi kommer med vår lyseblå sportsbil.

Det minner meg litt om da jeg deltok i Gumball 3000 for snart 20 år siden. Den gangen kom vi til Afrika med en rekke superbiler, men da hadde jeg også litt dårlig samvittighet. Jeg følte meg som en hvit mann, som skulle vise frem rikdommen min til fattige afrikanere. Denne gangen er det annerledes; bilen jeg kjører er ikke først og fremst et dyrt statussymbol. Den representerer heller et håp for fremtiden. Et håp om en bedre verden der vi fortsatt kan forflytte på oss som vi vil, men uten å ødelegge den.

India med taycan 6

Skadefritt i mål
Etter to dagers kjøring kommer vi endelig frem til Hyderabad. Det var ikke elbilens feil at vi hadde en snitthastighet på 50 km/t, men veikvaliteten og anarkiet i trafikken. Men vi kom frem uten skader på verken bil eller personer, og beviste at det ikke er noe problem å kjøre en Porsche Taycan gjennom India.

Formel E-løpet i Hyderabad ble også en suksess. Titusenvis av indere kom for å få et glimt av fremtiden. En fremtid vi allerede tar for gitt hjemme i Norge, men som kan bety renere luft for milliarder av mennesker i den tredje verden.