God som gull

Den skulle egentlig pensjonere selveste 911 da den ble lansert i 1977, men slik gikk det ikke. 928 imponerte allikevel både førere, journalister og bransjen som ny, og står i dag igjen som en GT langt forut for sin tid. I 1978 ble den som første sportsbil noensinne kåret til «Årets bil i Europa», og både teknisk og designmessig var den noe for seg selv. Med stor vannavkjølt V8, transaksel, girkasse bak og bakhjulsdrift var dette langt fra luftavkjølt boxermotor. Den mest brukte «kritikken» av den nye bilen var at 928 var så til de grader gjennomført at den nesten ble for lettkjørt. Det er ikke Tormod Jensen enig i. Han synes bilen sparker godt fra seg fremdeles, og han har også manuelt gir på sin S – noe bare 1 av 5 valgte om man ser på de totale salgstallene for 928 gjennom 18 år. Østfoldingen har gjort trønder av seg, og hans 928 settes møysommelig tilbake til original stand, skrue for skrue.

Går i champagne
– Jeg er glad i biler, og jeg har en tendens til å gå etter ting som ikke er helt mainstream. Noe som gjerne er vanskelig å skru på selv, og så må det ha manuell. Jeg hentet denne fra Gøteborg i 2013, og det var et rullende oppussingsobjekt, sier Jensen og ler.

Fargen heter L655/ LM8U Porsche Platinum Metallic, og ser ut som en blanding av lys brun og gull. Særlig i lav sol kommer metallic til sin rett, og den dype gløden i fargen gjør seg godt på formfulle 928.

– Det er så vidt jeg vet minst en bil til med denne fargen i Norge. Brunt er okay, synes jeg. Helt «innafor» på en bil fra denne perioden, og ikke like «vanvittig» som en del av de helhvite og røde som for mange er typisk 80-tallet. Det er også et tofarget interiør som går i champagne og en mørk brunfarge på stoff og skinn. Jeg synes det er pent, sier Jensen som selvfølgelig kjører i kledelig mørkebrun skinnjakke for å matche bil og interiør.

Prøvde seg på bane
Han er utdannet maskiningeniør, og på få år har Jensen byttet registerrem, kamhjul, klutsj, lager og flere foringer. Hjullager bak har blitt erstattet med nytt.

– Oksidering på elanlegget er veldig vanlig. Jeg har også renset brytere og instrumenter. Enkle ting. Bilen er i kjørbar stand, og hadde null feil på EU-kontroll nå sist, sier Jensen før han røper at bilen også har fått luftet seg på banen Arctic Circle Raceway i Mo i Rana.

– Jeg har hatt den på ACR. Det ble full bremserenovering før den tid. Det må til før man skal på bane. Moro var det, men bilen min er litt for gammel til å brukes på bane, har jeg erfart. Da måtte jeg gjort en del endringer. Jeg vil heller få den tilbake til god, original stand. Og bruke den, sier han.

Smiler bak rattet
For Jensen er det selvsagt å ta ting i «riktig» rekkefølge med det tekniske først og det kosmetiske til slutt. Flere foringer og tannstag står for tur.

– Det er en ordentlig bil, med gode løsninger. Det er tidens tann som tærer, både på interiør og annet, sier Jensen, som har tilgang til løftebukk på jobb. Det gjør vedlikeholdet enklere. At 928 er tysk finesse og ingeniørkunst, kan han skrive under på.

– Jeg kommer fra Østfold og var innom Autotuning i Råde og ble «smittet» av Porsche-basillen som ung gutt. Under utdanning ved NTNU fikk jeg besøke Weissach, Porsches utviklingssenter, og da var det gjort, sier han.

928S, eller S2 som bilen ble kalt i England, ble produsert fra 1984 til 1986, og i Jensens utgave står det en V8 på 4,7 liter og 306 hestekrefter (310 PS). Det var heftig i 1984, og frem til 1987 ble 928 levert med flere hestekrefter i Europa enn i USA.

– Jeg smiler når jeg kjører denne bilen. Men den kjører seg selv ikke. Man må følge med, og det blir ikke avslapning i den forstand, selv om den er behagelig. Den har trøkk i seg, og det er en sportsmotor med 16 ventiler. Det er en turtallsmotor, så det skjer lite på lavt turtall. Det blir noe annet når turtallet er mellom 4000 og 6000, men jeg vet ikke hvor mange av de 310 hestene som fremdeles finnes under panseret, sier han og humrer.

Foredrag og julebord
Den stolte eieren mener 928 er en veldig forseggjort bil, som var veldig tidlig ute med mye til å være produsert på 80-tallet. Selvregulerende klimaanlegg, sentrallås og mye annet ekstrautstyr er på lista. ABS-bremser og innsprøytning kan det også skiltes med, men lambda-sonde hadde ikke kommet ennå.

– Jeg har blitt litt eldre, passert 40 år, og da heller det mot litt mer comfort. Det er manuelt gir, da. Der går grensa når det kommer til comfort kontra sportslighet. Før var det lavt, stivt og raskt som gjaldt. Nå er det fint med en bil for søndagsturer, og jeg bruker den en del til Cars & Coffee, som vi har her i Trondheim. Det er veldig artig, sier han.

Det har også blitt noen fotballturer med Porsche sammen med de to sønnene, og det er stas – selv om de to ungguttene ikke er spesielt opptatt av bil.

– Jeg er aktivt med i Porsche-klubben her, og vi har møte den første onsdagen i måneden. Det holdes både foredrag og julebord, og ACR har det også blitt. Det er et kjempefint miljø der folk tar vare på bilene sine, uansett årsmodell og type, forteller han.

God investering
Litt av sjarmen med bilhobby er for mange å utbedre på detaljnivå. Selv for en ingeniør ligger det litt mestringsfølelse i å få noe originalt og ødelagt til å fungere igjen.

–Denne her skal jeg bryne meg på i mange år, og det er artig å reparere detaljer på bilen. Nå sist renoverte jeg tankmåleren. Det er flottørprinsipp på den, men det var oksidert messing i måleren, og dårlig kontakt. Jeg måtte jobbe litt for å få god forbindelse, men nå funker den, sier Jensen fornøyd.

Han sikler ikke på noen annen type Porsche heller, da blir det heller å se etter ytterligere en 928. At bilen har steget i verdi mens han har eid den, er også gledelig.

– Den er ikke til salgs, nei. Dette er nok en bedre investering enn å ha pengene i banken. Mye artigere er det også, sier han med et smil.