Gudfaren

De som har levd en stund, kjenner ganske sikkert til de durabelige duellene mellom Trond Schea og Kjell Gudim. De to kjørte om kapp på stort sett alle landets travbaner, i skogen og på isbaner. Schea og Gudim må kunne regnes som Norges første «proffe» motorsportutøvere, som drev med dette bortimot på heltid, og som hadde støtte av merkene de kjørte med.

– Det kan kona skrive under på. Det var nok et tiår og vel så det hvor jeg knapt var hjemme en eneste helg. Interessen startet lenge før ekteskap og familieliv. Allerede da jeg begynte å vanke på Dælenenga, hvor Basse Hveem og de tøffe speedway-gutta råkjørte, skjønte jeg hvor det bar. Jeg tyvlånte faderns bil og var glad i fart. Vi kan vel slå fast at karrieren min startet med motorsykkellappen i boks og egen MC til å rase rundt på. Etter speedwaystevnene satte jeg stadig nye fartsrekorder hjem til Nesbru i Asker, gliser Gudim.

Enorm publikumsappell
Vi tror ham så gjerne. Gudim ble ikke rask av å ligge bakpå. På denne tiden blomstrer motorsport på to og fire hjul i Norge, og det er firehjulingene som til slutt lokker Gudim til sporten.

– Stevnene var enorme. Det ble kjørt på landets travbaner i tur og orden, og det kunne samles opptil 15-16 000 tilskuere på Bjerke Travbane. Når vi ikke kjørte på travbaner, kjørte vi rally i skogen. Med de samme bilene. Og på vinteren var det isbanekjøring som for eksempel på Øvrevoll samlet horder av interesserte, fortsetter Gudim.

Tidlig fabrikkfører
Gudim starter karrieren med en 1951-modell Ford til 7 000 kroner, hvor halvparten er lånt av faren. – Han fikk nok ikke de pengene tilbake, sier Gudim med et smil. Med nyinnkjøpt bil som brukes for alt den er verd, viser det seg fort at gutten har en svært aggressiv kjørestil og er uredd. Det gir resultater på flere måter. De færreste har vel blitt invitert til den tsjekkiske ambassaden for å få beskjed om at man er ønsket som fabrikkfører for Skoda. Gudim er i eksklusivt selskap med to andre som får samme tilbud, og takker ja. Etter en tid her oppdager Harald Møller med agenturet for Volkswagen den kvikke Gudim i en hekkmotor-Skoda, og Gudim inviteres inn i varmen også her. Dermed blir det anskaffet en 1961-modell Boble fra Tyskland som er rigget for løpskjøring. Gudim etablerer hekkmotor nærmest som sin merkevare.

– Da ble det knallharde fighter med Schea, som var Fords mann. Det var en gjengs oppfatning at vi var erkefiender, men det motsatte var sannheten. Vi kom godt overens, fordi vi tilbrakte så mye reisetid sammen mellom stevner og løp, forklarer Gudim.

Porsche inn i bildet
50- og spesielt 60-tallet blir en gullalder for motorsport i Norge. Verken før eller siden har interessen vært så enorm. Sammen med Arne Ingier, John Unnerud og nevnte Schea blir Gudim stående som symbol for en epoke som varer innpå 70-tallet.

Ikke uventet går bilene fortere og rundetidene ned utover 60-tallet, og for å henge med i teten må man påkalle raskere biler. Når Gudim går over til en Porsche 911 i 1965, blir det bokstavelig talt fart på sakene. Gudim er nå også med i store internasjonale løp med solide plasseringer. Den nye boken om ham har utførlige lister med resultater, som blant annet Bjørn Lahus med sitt rikholdige bil- og racingarkiv har vært med på å samle.

– Hekkmotor passet meg perfekt, og med mer krefter, bedre kjøreegenskaper og bunnsolid kvalitet ble 911-en og jeg et radarpar, forteller Gudim med lengsel i blikket. - Porschen har levd et godt liv og får all pleie hos en bekjent av meg i dag.

Gudims CV er ikke småtteri. Med deltakelse i over 1 000 ulike løp, inkludert de virkelige store løpene som Monte Carlo Rally og RAC i England med solide plasseringer, får han en anerkjennelse utenlands som få andre nordmenn.

– Men alt har sin pris, smiler han. Jeg har blant annet rullet av veien minst 13 ganger. Midlertidige reparasjoner for å komme i mål har det vært mange av. For eksempel brakk girstangen en gang, og vi måtte finne en erstatning. Den ene skrutrekkeren var for liten til å stikkes på plass midlertidig, den andre for stor. Da kjørte vi videre og hang ut av bilen i fart for å slipe ned den store skrutrekkeren på veien. Vips var den i passende størrelse og fungerte midlertidig, og vi kunne fortsette i samme fart som før.

Eller som den gangen han stilte til start i et grusløp i Tyskland på slutten av 60-tallet, og møtte et dusin skarpskodde førere med kvikke 911-er og mye selvtillit. Gudim ble rådvill av synet, men langt fra handlingslammet. Han oppdaget fort at de andre mangler drill på underlaget, som var fullt av oppkjørte spor, som om det skulle vært vinter. Gudim valgte å legge på smale vinterhjul. Hans nærmeste skjønte lite, men så snart poenget: Rekken av kvikkaser med brede dekk svømte uhjelpelig rundt banen, mens Gudims smale dekk ga mer kontroll, og han feide dem av banen.

«Jeg har blant annet rullet av veien minst 13 ganger»

Bjerke i gammelt driv
Vi skal ta biler av Kjell Gudim, og naturligvis vil det være ekstra stas å gjøre det under autentiske omgivelser - på Bjerke. Derfor tar vi kontakt og forhører oss om det er mulig. Svaret er positivt, men med de ansvarlige på Bjerke-banen har visse betingelser når den beryktede Gudim skal besøke dem igjen. Fotograf Marius Viken forteller:

Fotograf Marius Viken forteller:

– Arena-sjef hadde stengt banen for vår skyld, og in-action bilder var obligatorisk. Det var bare det at vi hadde fått den kjedelige beskjeden fra banemesteren om å ta det rolig for ikke å ødelegge banen. Kjell var heller ikke så gira på steinsprut og å ripe opp lakken på sin nye bil. Men etter å ha tatt noen statiske bilder som manglet litt liv og litt «edge», tenkte jeg å supplere med noen bilder fra førerhuset mens vi kjørte en liten runde. Jeg satte meg inn og sa vi skulle ta en liten runde med rolig fart. «Ja vel,» sa Kjell og kjørte rolig avsted. Allerede i første svingen merket jeg at han begynte å teste gassen.

I 1972 blir norsk motorsport torpedert av forbudet mot rallysporten som Reiulf Steen var pådriver for. Dette varer i hele 15 år til 1987, en periode som legger sporten og talentene brakk. I mangel av fart og spenning driver Gudim blant annet tre Shell-stasjoner i Oslo-området. Samtidig er det en viktig del av livet han ikke gir slipp på, nemlig å kjøre Porsche. Og slik er det fremdeles.

«Jeg er 88, dette er min siste runde her, la oss ha det litt moro»

Lukten av gullalderen tar overhånd
At Gudim og hans likemenn har noen ekstra gener, vitner den videre historien fra fotograferingen på Bjerke om. – Jeg er 88, dette er min siste runde her, la oss ha det litt moro, utbryter Gudim fra venstre sete og gir flat pedal. Kusker og travhester skynder seg å skygge banen, arenasjefen står plutselig klistret til kontorvinduet sitt, og banemesteren får kaffen i vrangstrupen. Fartsmåleren viser 3-sifret på flata før det blir en forsiktig oppbremsing. - Plutselig snur alt seg, og veien videre er nå i sidevinduet. Kjell smiler frydefullt som en attenåring som nettopp har fått lappen, forteller fotograf Marius, som på dette punktet i historien ligger med trynet klistret like hardt i vinduet som arenasjefen og prøver å ta brukbare bilder. Gudim ratter opp og flat pedal igjen. 3-sifret, brems, rompa ut. Støvet står etter ekvipasjen.

Boken skildrer akkurat denne nerven som kommer til uttrykk gjennom 88-årige Gudim i helt ny Porsche Cayman. Uredd til tusen og en real ekstremsportutøver. Boken er et oppkomme av bilder gjennom hele karrieren til Gudim og hans likemenn som er med. En slik bok skal ha mange bilder, og den leverer. Også fra tiden med Porschen som er knipset i alle tenkelige sladder, hopp og på to hjul. Ikke ulikt det fotograf Marius erfarer i 2020.

– Rundene med Kjell er det villeste jeg har vært med på, supplerer fotograf Marius. - Etter 5-6 runder sjanglet jeg småkvalm ut av bilen i adrenalinrus, bare for å oppdage at Kjell fortsatt smilte som et lite barn som hadde fått smakt sukker for første gang. Jeg priset meg lykkelig for bildestabilisator i linsen og trykte inn utløseren. Helt nydelig! Og både arenasjef og banemester godtok begrunnelsen til Kjell.

Det er interessant å oppleve hvor sterkt kjøresuget sitter i mennesket. Gudim er i godt selskap med mange seniorer i samme sport med tilhold i utlandet. De dukker gjerne opp på større historiske stevner og sørger for den riktige stemningen i autentiske rammer. Gudim har fortsatt en klar mening om hva han skulle kjørt om han fortsatt var aktiv i motorsport.

– Jeg trener tre ganger i uken på helsestudio. Men det var kanskje ikke det du tenkte på med å fortsatt være aktiv. Det måtte være en bil med hekkmotor, kommer det spontant fra Gudim. Noen som lurer på hvorfor han fortsatt kjører Porsche?