Inferno i hvitt
I vinterlandskap på Dagali flekket snøleoparden tenner med rallyproffen Andreas Mikkelsen bak rattet.Monte Carlo som egen bukselomme
Vi tok en Taycan 4S til fjells sammen med rattkunstneren Mikkelsen for å finne blank holke. Han nølte ikke og ga jernet for å teste om elektriske Taycan faktisk er en fullblods sportsbil etter hans standard.
Vi har avtalt å møte Mikkelsen i midten av januar, og på dette tidspunktet er han svært opptatt med forberedelser før avreise til årets Monte Carlo-rally. Her stiller han som fører for Škodas fabrikkteam. Mikkelsen er absolutt ikke et ubeskrevet blad i Monte Carlo.
- Mitt første løp var i 2011, årets blir mitt åttende. Denne gangen blir det tre dager med oppkjøring, mot to tidligere, forteller han, uten å gå nærmere inn på hvorfor.
Det er i stor grad førere som behersker glatt og uforutsigbart føre som går til topps I Monte Carlo. På YouTube ligger et oppsiktsvekkende klipp fra 2018 hvor Mikkelsen kjører inn til etappeseier. Forholdene er ille med masse slaps på farlige, såpeglatte veipartier, likevel vinner han med en margin på hele 22 sekunder. Så er da også klippet sett nesten 650 000 ganger. For oss er det en forsikring om at rett mann er satt på jobben.
Brikkene faller på plass
Derfor er det desto mer gledelig når alt klaffer denne mandagen på den mørkeste tiden av året. Etter en altfor tidlig avreise fra Østlandet mot Gol, svinger veien av til Geilo Flyplass på Dagali, reisens mål. Her står transportøren Roy allerede og venter på oss i blåtimen med en fulladet Taycan 4S på henger. Bilen er utstyrt med Lappi vinterdekk, som har mange flere og lengre pigger enn konvensjonelle vinterdekk. Kort etterpå, mens solen er på vei opp, svinger en sølvgrå Panamera Sport Turismo inn, og Andreas Mikkelsen spretter blid ut for å strekke på beina.
Lukket bane: Kjøringen på Dagali ble gjennomført på avstengt, privat område. Ikke prøv dette hjemme!
Overjordiske forhold
Stemningen er god og grenser til galgenhumor mens Taycanen losses av tilhengeren. Det spøkes med at vi er kommet til himmelen med en hvit bil omgitt av fineste puddersnø. Stillheten er øredøvende her oppe på 820 meter over havet, den eneste lyden er pigghjulene som knirker i snøen når de triller over det hvite teppet. Det er nesten som om vi holder på med noe ulovlig her et sted i ødelandet like ved Numedalslågens øvre løp, med Hardangervidda i vest og Pålsbufjorden i øst. Det til tross for at mannskapet på banen er synlig opptatt med å hente frem maskiner for å preppe en bane. Det er som et skuespill når de setter i gang arbeidet på det hvite og ubrutte teppet.
Transen brytes av Andreas, som er ivrig etter å komme i gang med dagens moroprosjekt. Han finner frem kjøredressen og vrir seg på plass i den. Det er på tide å kjenne på bilen og dekkene, han innrømmer glatt en barnslig spenning ved hva som venter.
Definisjon av sportslighet
Mens fotografene finner sine plasser, spør vi hvordan Mikkelsen vil definere sportslighet i en bil.
- Aller først ser jeg på bilen, den bør aller helst se bra ut. Det gjelder i like stor grad for interiøret. Men for å svare forståelig på spørsmålet, det går selvfølgelig på følelser for det kjøremessige i første rekke. Hvordan er responsen på gasspedalen? Svarer motoren og drivverket kjapt? Responsen på rattet er en like viktig faktor. Hvis den ikke er kalibrert for godfølelse i styring og understell, blir det stryk. Men fra tidligere kjøring av Taycan vet jeg at det er lagt i mye arbeid i akkurat dette, sier han med et lurt glimt i øyene. Med det forstår vi at tålmodigheten er strukket langt nok, han vil tilbake i førersetet for å glede fotografene.
Dagen byr på to ulike teststrekninger. Banen på flystripen er allerede nevnt, her skal ulike manøvre testes. Men før det skal Andreas kjøre en skogsetappe på relativt smal, brøytet vei, ikke ulikt en rallyløype – men uten luftige svev på flere titalls meter.
Signalet for at Andreas kan trå til, skurrer over walkietalkiene. Så blir det stille, før en sky av puddersnø slingrer stadig nærmere langsetter skogsveien. Den umiskjennelige lyden av en elbil som arbeider hardt, blandet med lyden av ispigger mot underlaget, når oss først. Svosj! Taycanen dundrer sidelengs forbi til stilkarakter 10. Deretter kommer det en vegg av snø som fordunkler lyset i noen sekunder. Det er som å stirre gjennom en funklende snøkrystallkule mot solen før den roer seg.
«Med nypreppet bane blir dette en hvit drømmedag.»
31-åringen fra Oslo er tilbake på gamle tomter. Som student ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo, der han studerte alpint og motorsport, var han ifølge velinformerte kilder ofte på islagte Dagali Flyplass-område.
Hjernen i baksetet
Etter flere utblåsninger med snø i alle retninger går dronen tom for strøm, og oppladede batterier venter. Da blir det tid til en liten tur i skogen fra høyresetet. Andreas kjører rolig tilbake til startpunktet. Veien er passe kurvete, ingen tvil om det. Vi sender en tanke til fornuften som hvisket noe om å vente med lunsjen til etter kjøreturen. For i samme øyeblikk som gasspedalen synker til bunns i teppet, føles det som at hjernen flyttes til kraniets bakre del. Akselerasjonen er utrolig, og samtidig som hjernen blinker noe om «redd», inntrer det klassiske tunnelsynet. Febrilsk fokuserer vi på når den første svingen kommer – altfor fort for vår del. Det er Andreas tydeligvis ikke enig i. Det er som om en kjempehånd griper tak i bilen og skyver den sporsikkert gjennom med en lekker sladd. Det er imponerende. Neste sving kommer om mulig enda kjappere på oss, men det samme skjer om igjen; Andreas styrer bestemt og effektivt gjennom.
Proffenes triks
Det blir snakk om Skandinavias bidrag til rally, nemlig «the Scandinavian flick» eller Pendulum Turn, som den legendariske manøveren også kalles. Den gjør det mulig å endre kjøreretning før en sving, eller retning på sladden, hvis svingene ligger tett på hverandre. Her brukes en rask vridning på rattet som gir en vektforflytning på bilen, dermed er det mulig å stille opp bilen i en sladd. Enkelte bruker også et kort og bestemt trykk på bremsen for å få ønsket effekt i den raske vridningen på rattet. Manøveren kan også brukes på bane, men vi anbefaler absolutt å bli mester på glatt føre før asfalten inntas. Dette er nemlig kun for proffer.
– Skal jeg demonstrere? Det er god plass på flyplassen, sier Andreas. Dermed freser han og bilen på 2,5 tonn ut på rullebanen og tar sats. Det kan nesten se ut som en unnamanøver først, men så går Taycanen over i en lang og fin drift på isen. Det er nesten grasiøst å se på. Deretter legger han bilen over i fine kontrasladder.
«Taycans kjørbarhet kontra vekt – den veier minst et tonn mer enn løpsbilen min – overrasker med tanke på hvor leken og kjørbar den er.»
Andreas roper på Ole Martin fra isen. De vil leke litt til YouTube-kanalen og gir seg i kast med donuts på rekke og rad, mens Ole Martin står i midten og filmer sirkel etter sirkel uten å bli truffet. Til slutt går det over i high-fives med vinduet nede og brede smil. Hvis ikke dette er ren og skjær bilmoro, så vet ikke vi. Vi ber Andreas oppsummere erfaringene så langt.
– Generelt har ikke elbiler imponert meg når det gjelder sportslighet. Taycans kjørbarhet kontra vekt – den veier minst et tonn mer enn løpsbilen min – overrasker med tanke på hvor leken og kjørbar den er. Det er også så spenstig at alle støttesystemer kan skrus av, det er nesten som å kjøre rallybil uten at det blir skummelt, fordi den er så balansert. Det er lett å ty til floskler som å kle på seg en hanske når det gjelder bilens sporsikre oppførsel, slår Andres fast og skyter inn at rallybilen ikke har skinnseter og fett lydanlegg heller. Det er på tide med lunsj.
Kunne blitt alpinist
Andreas Mikkelsen har flere skjulte talenter. Blant disse har han en fortid som en svært habil og lovende alpinist. – Jeg ser ikke bort fra at alpint har bidratt mye til rallykjøringen. Det er mye som lar seg overføre direkte. Å ta effektive svinger, lese underlaget, finne riktig spor og balanse, alt dette er faktorer i rally. Jeg ser heller ikke bort fra at alpint har bidratt til et sterkt vinnerinstinkt, forteller han.
Pussig nok har han full pakke med alpinutstyr i bilen, det kommer frem etter at lunsjpraten har dreid seg om skiracing à la 60-tallet på kontinentet.
Da var det populært å bli dratt på ski bak sportsbiler på glatt føre, en sport Porsche ble brukt flittig til. Enda mer pussig er det at Taycan har en fin tauekrok bak et deksel i støtfangeren bak, og at vi tilfeldigvis har et passende slepetau tilgjengelig. Nå viser transportøren Roy farge og forteller at han nok er kvalifisert til å kjøre Taycanen med Andreas etter. Roy er Porsche-eier og entusiast og brukes til kjøreopplæring på bane. Når han forteller at kjøreferdighetene også er brukt for stuntkjøring i Børning 2, er Ole Martin rask med å finne frem et hjelmkamera til Andreas´ skihjelm. For dette må filmes.
Tror på en elektrisk fremtid – også i rally
Det er vanskelig å ikke flire av opptrinnet ute på isen. Roy og Andreas sirkler som om de er i en sirkusmanesje og finner riktig fart. Så finner de riktig svingbredde og skrur opp farten mens de krysser oppover og nedover rullebanen. Det ser ut som de skal nå et crescendo med en kanonsalutt til slutt. Eller en real trynings. Men det blir ingen av delene.
I stedet strekker Andreas en knyttneve i været som en vannskiakrobat og poserer for kameraene. Farten er upåklagelig, og svingene sitter som et skudd. Det frister å ta av seg luen for mannen som behersker bil og ski så uanstrengt – og bli kald på ørene. Heldigvis gjør vi ikke det, for de holder på en god stund mens solen sakte går ned og kulden kommer snikende tilbake. Dagen har bydd på mye frisk bilkjøring som har gitt nydelige bilder og video. Batteriet i Taycanen varsler om lavt nivå, og mens den losses tilbake på bilhengeren, er det på tide med en konklusjon.
Vi spør Andreas om han kjenner til at Taycanen har et lavere tyngdepunkt en selveste 991 GT3. Et lurt drag går over ansiktet hans.
– Nei, det visste jeg faktisk ikke. Men jeg kunne ha gjettet det! GT3 er jo en kjøre- og banemaskin av klasse, som jeg har kjørt en hel del. Men det er klart at når batteriene ligger nederst i karosseriet, må det gi et lavt tyngdepunkt som slår ut på kjøreegenskapene- og gleden. Det er ingen tvil om at Taycan byr på ekstrem sportslighet, elbil eller ikke. Prøv selv og bli overbevist.
Andreas avslører samtidig en tanke om neste års WRC-rallysesong: – Her vil hybridteknologi komme i bruk for første gang, uten at detaljer er avklart. Min spådom er at det vil gjøre rallybilene enda raskere, bedre og morsomme å kjøre. Responsen i motorene vil bli suveren, og tyngdepunktet kan bli forbedret. For min del er det liten tvil om at elektrifisering av biler er kommet for å bli, slik Porsche for lengst har oppdaget, avslutter Andreas Mikkelsen.