Kunnskapsbanken

Det er risikabelt å utpeke yppersteprester i interessemiljøer, men vi er rimelig sikre på at vår påstand om Egils status i Porsche-sammenheng er allment akseptert. Posisjonen er skapt ut fra flere faktorer. Ta hans unike evne til å være «der det skjer», plukke rette biler, bygge utrolig «riktige» prosjekt-Porscher, lytte, dele kunnskap og spesielt huske de ulike bilene og eierne som passerer radaren. Og la oss for all del ikke glemme et jovialt og jordnært vesen. Det er neppe tilfeldig at han er født på samme dag som Porsche 804 sørget for selskapets eneste Formel 1-seier med selveste Dan Guerney bak rattet. Vi sikter til Frankrikes GP 8. juli 1962.

Feiret i Frankrike
- Det er litt pussig det der. Også fordi feiringen av 40-årsdagen ble gjort under hyggelige omstendigheter med Porsche i akkurat Frankrike. Men det var ikke egentlig gitt at det skulle bli slik, fordi interessen for Porsche var ikke det første som fanget meg. Frem til 15-16 årsalderen gikk det i Amcar, men fra da av oppdaget jeg Porsche og siden ballet det på seg, forteller Egil. På den tiden var ikke Porsche 911 et vanlig syn, siden bestanden i Norge var relativt begrenset. Det skulle gå til 1985 før Egil anskaffet sin første Porsche, da som 23-åring.

- Den gang gikk det i finlesning av rubrikkannonser i Aftenposten. Blikket festet seg ved en svært ordfattig annonse av en 1982-modell 911 SC Targa, men det viste seg at oppgitt telefonnummer var ufullstendig. Dermed startet den første jakten etter en bil jeg hadde ønsket meg, i en rekke av flere spennende biler som ble sporet opp i årene som skulle komme, fortsetter Egil. Eieren av targaen ble til slutt sporet opp, og 82-modellen blir den første av mange Porscher i årene som kommer.

Lang liste
Vi prøver å lage en liste over bilene under samtalen. Men blir raskt enige om at Egil må kikke gjennom bilder og papirer for listen, etter at 25-26 Porscher er ramset opp, og det stadig vekk drypper inn flere mens vi snakker.

- Må innrømme at det er flere enn jeg husker, sikkert fordi det har vært overlapp mellom nyere bruksbiler, lagrede biler og garasjeprosjekter som har pågått over lengre perioder. Men det må gå an å finne alle, sier Egil mens han gliser av seg selv og lover å fullføre listen.

Tilbake til 1985 og hans første Porsche. Jakten på likesinnede førte ham inn på sporet av Porsche-klubben hvor han sporenstreks meldte seg inn og ble medlem nummer 226. Klubben fikk definitivt ikke et passivt støttemedlem, på kort tid var Egil på plass som styremedlem, og etter to år var han formann.

Ivrig i klubben
- Det var en fin tid, miljøet var lite og tett sammensveiset, enten man kjørte 924 eller 911 Turbo. Med ansvaret for klubbmagasinet ved siden av ulike møter og arrangementer ble det hektisk. På denne tiden ble mange klubbaktiviteter etablert, og vi satte standarder som fortsatt følges. Kjørekurs, utdanning av instruktører, gjennomføring av treff, turer i inn- og utland. For min del ga klubbtiden også svært mye tid på bane, også gjennom aktiv racing, sier Egil ettertenksomt.

– Det minner meg om en hendelse utenfor København på Porsche World Roadshow tidlig på 2000-tallet, hvor vi dukket opp som siste deltakere med kunder i opplegget som hadde pågått i to uker. Der skulle en Boxster S kjøres på en slalåmbane som en minicup. Jeg ga gass og utnyttet bilens suverene balanse til fulle, og da jeg passerte mål etter første testrunde la jeg merke til litt rare ansiktsuttrykk blant de tyske instruktørene. Etter å ha feid i mål på runde nummer to, ble det mye kikking på klokker og sjekk av tidtakerutstyret, fordi tiden var den raskeste målte tiden, også blant alle instruktører i løpet av hele eventet. Det var nok litt uventet, så de måtte finne en passende premie i full fart, humrer Egil og peker på en lekker Porsche-modell i 1:18-skala.

Autozentrum Sport blir til
I 1997/98 blir Egil kontaktet av Hans Henrik Riddervold som da har overtatt Porsche-agenturet og kaller seg Autozentrum Sport. Om han kunne være interessert i å begynne der, det gikk nemlig gjetord om Egils kunnskaper og nettverk. Noe som var sterkt ønsket for å drive frem en økt Porsche-tilstedeværelse i Norge.

- Det er vel det man kaller for et skjellsettende veivalg. Og umulig å si nei til, selvfølgelig. Nå gikk mye av tiden min til å være både eneforhandler for Porsche i Norge og importørledd med alt ansvar og arbeid det medfører. Plutselig en dag i 1998 satt vi og skulle sette opp ønsket importkvote for splitter nye 996, og vi slo til med utopisk mange biler – hele 15 stykker. Egil ler og forteller at alle bilene ble solgt, og siden den gang så har vel Egil etter en rask hoderegning solgt og formidlet i overkant av et par tusen Porscher i Norge.

En kan saktens spørre om hvor mange timer Egil har i døgnet. Den observante kan ikke ha unngått å legge merke til hans flotte schäferhunder som krever daglige turer og en hel del stimuli hver dag. Hvordan han har hatt tid til å forene lange arbeidsdager, bygging av nydelige prosjektbiler på fritiden og ha et fullt familieliv med tre barn, er mystisk.

«Det skal sies at enkelte av prosjektene har tatt lang tid.»

Kanskje Son?
På den tiden var prisnivået på brukt Porsche en hel del lavere enn nå. Et besøk hos Auto9 var som å besøke en skattekiste, i og med at omsetningen på de riktig fine bilene gikk raskere. Slik kunne en impulstur innom Egil og Steffen gi hårreisende opplevelser i ekstra gromme klassikere som stod for salg og ventet på ny eier.

- Samarbeidet med Autotuning førte oss tettere sammen, og jeg ble involvert i planene om å bygge et nytt Porsche-senter i Son. Det ble igjen en korsvei som var veldig spennende. Når senteret, som ble gjort til et offisielt Porsche Center, stod ferdig i 2011, var vi med på laget. Samtidig ble Auto9 lagt inn som del av den nye satsningen, forklarer Egil.

Grinte på kaia
På dette tidspunktet ble Egils usedvanlig gode smak for Porsche mer synlig. Kanskje fordi det endelig var plass nok til å samle bilene og få litt oversikt, vi vet ikke. Men i hvert fall dukket blant annet den eksepsjonelle skjønnheten av en 964 Turbo 3,6 opp - i sin fulle Signal-grønne prakt.

- Den bilen var magisk. Det var bygget fire slike totalt. Jeg kan trygt si at det var mye spenning før den dukket opp på kaien i container, fraktet fra Texas. Spenningen ble utløst med at jeg begynte å grine da den stod ute i dagslyset. Så fin var den. Det er en opplevelse som har brent seg fast, innrømmer Egil.

Han har hatt hele rekken av sporty Porscher, fra tidlige 911, via 944, nyere 911 som 964 (de har det vært mange versjoner av, sier han), 993 og 996.

- Det minner meg om en annen spesiell bil, 996 Turbo lakkert i Reinorange fra fabrikk. Den unike oransje fargen vakte oppsikt, og det var kun produsert 2-3 stykker med denne fargen i 2000/2001. Den hadde Tiptronic og en del andre ettermonterte tweaks og mest av alt imponerte den i fri fart og på Nürburgring. På vei til et kjørekurs så jeg 336 km/t på speedometeret på Autobahn, det var mye i 2006. På Grune Hoelle ble rundetiden min målt uten at jeg visste om det og klokken stoppet på 8 minutter og 13 sekunder på en full runde punkt-til-punkt med passasjer. Det ga meg et mer nyansert syn på Tiptronic, sier Egil og peker på en plakett på veggen som beviser påstanden.

«Melker» traff mange

Egil har altså hatt et antall ekstreme lekkerbiskener med stort særpreg på sin CV. Omfanget kunne dekket et magasin alene, men listen et annet sted på disse sidene er klar tale.

- Det vil jo være feil å ikke trekke frem klassikere som «Melker», den hvite 964-en med skreddersydd interiør hos TechArt og blå utvendige elementer. Den traff mange. Den mintgrønne 964 RSen – en svært sjelden farge på disse - var kraftig optimalisert for bane med blant annet 3,8-liters motorkit og brukt deretter. Den satte også spor. Eller den smale, Signalgrønne 964-en med en fresende sint 993 turbomotor, den vakte hyggelig oppsikt med flammende eksos på bane.

Inflasjon i temaet
Akkurat nå er nok den tidligere Gulf-Porschen han bygget i sin tid, perlen. Også den en eyecatcher i miljøet på slutten av 90-tallet. Men hvorfor gi seg med det? 1971-modellen er en 911S som har blitt strippet helt ned igjen, og blitt bygget opp for andre gang over en lengre periode. Vi har fulgt byggingen av den på avstand, og nivået på gjennomføringen holder verdensklasse. En kikk under kan lede mange til å tro at klassikeren er ny.

- Det gikk inflasjon i Gulf-temaet, så det var på tide å tenke nytt. Nå er den lakkert i en 356-farge fra 1957 som heter Auratium-grønn. Stilen er klassisk sporty med tidsriktige Fuchs-felger, interiør og frekke ekstralys. Motoren er nybygd og er en 3,6 liters kraftpakke med modifikasjoner som 50 mm PMO-forgassere, god gammeldags dobbeltenning, Bilstein understell og oppgraderte bremser. Et par korte testturer har overbevist gutta på verkstedet om at denne blir en fæling , smiler han.

Det leder oss over til kapittelet med Porsche Classic Center Son hvor sistnevnte bil blir bygd.

- Vi visste om at det skulle bli to slike sentere, et i Nederland og et i Frankrike. Det var på et styremøte for 5-6 år siden at vi spøkte med tanken på å bli det tredje i verden. Med ledig tomt rett utenfor døren og en følelse av riktig timing for et Classic Center med mange eldre Porscher i Norge, stod det ferdig i mai 2017. Espen og jeg flyttet over og har drevet det som en selvstendig enhet siden, sier han mens telefonen atter en gang ringer.

Allerede før åpningen hadde Egil og Espen bygget en tilbakedatert 964 som et prosjekt.

Dedikert gjeng
De ønsket å se hvor komplisert og omfattende det var, fordi ideen med å bruke en mer moderne 911 i en diskret klassikerlook var en god idé.

- Mange verdsetter at det ser ut som en svært strøken tidlig 70-talls Porsche, mens funksjonaliteten er langt mer moderne og ikke synlig. Dermed var veien kort til bil nummer to og tre som er skreddersydd etter kundenes ønsker. Gjengen som arbeider hos oss på begge husene her i Son, er veldig dedikert, vi regnet ut at i perioder er cirka halvparten av alle våre ansatte også eiere av Porsche privat, det er uvanlig på verdensbasis, mener Egil.

Kjemper mot sykdom
Veien videre bærer preg av usikkerhet. Egil vil gjerne opplyse om sykdommen som blant annet har tatt fra ham bygge- og kjøregleden.

- For et par år siden ble jeg operert i en skulder fordi det var trøbbel med å få løftet venstrearmen. Det skulle vise seg i etterkant at jeg er blitt rammet av sykdommen som går under forkortelsen ALS. Alle kollegaer ble opplyst om det allerede i 2017, og jeg har valgt å være åpen om det. Kort fortalt fører nervesykdommen til muskelsvinn, og det finnes i dag ingen medisiner som kurerer. For min del har det rammet hovedsakelig armene, som er blitt kraftløse. Ingen kjenner grunnen til den sjeldne sykdommen, og jeg håper nå at det snart blir tatt på alvor av helsemyndighetene og bevilges nok midler til forskning, slik at de finner en medisin som kan kurere ALS. Og at jeg kan komme meg bak rattet igjen så fort som mulig. Jeg gir ikke opp, avslutter Egil.

Egils Porsche-CV