Le Mans

Le Mans har legendestatus. Løpet går over 24 timer i nærheten av den franske byen Le Mans, og har vært arrangert siden 1923. Den som tilbakelegger flest kilometer på 24 timer, vinner. Det første året stanset telleren på 2200 kilometer og en snittfart på 92 km/t. I 1971, lanseringsåret for filmen Le Mans, landet vinneren på hele 5300 km og 222 km. Rekorden ble satt i 2010, med 5410 km og 225 km/t, som er rundt seks ganger lengre enn Indianapolis 500 og 18 ganger lengre enn F1 Grand Prix. 24 timer med kjøring er en ekstrem påkjenning for både fører og bil. Poenget med løpet er å kåre bilen som både er raskest og mest solid.

Vise, ikke forklare
Le Mans er et drama som skapt for film. Skuespiller og racingfører Steve McQueens ide var å «vise, ikke forklare», lidenskapen for billøp, med mottoet: «I can´t think of any racing driver who can tell you why he really races. But I think he probably could show you”. Filmen ble en lidenskap og besettelse for «King of Cool», med kassasuksesser som Bullit og The Great Escape bak seg. Det som gjør filmen unik, er improvisasjon og fraværet av en plan. Det fantes ikke noe manus. Regissøren trakk seg i prosessen. Budsjettet sprakk før innspillingen kom i gang. Steve McQueen ble nektet å stille i Le Mans (som var den opprinnelige planen). En av de 40 racingførerne som deltok i filmen, David Piper, ble alvorlig skadet. Det gikk med 3000 mil med film, lengre enn Oslo-Stuttgart tur-retur. Steve McQueens liv var på høyden av det kaotiske, med et ekteskap som sprakk, narkotikabruk, kvinner og raske biler, og paranoiaen ved å være på Charles Mansons dødsliste. Filmen ble spilt inn i 1970, lansert i 1971, og floppet fullstendig.

Den ultimate bilfilmen
Så hvorfor er Le Mans, en snart 50 år gammel film, den ultimate bilfilmen? Få filmer om racing klarer bedre å fange følelsen av racing. Den rammer inn frykten og lidenskapen blant førerne.

Le Mans byr på intelligent etterarbeid, med fin bruk av kontraster i lyd og bilde, motorlyd og stillhet, nærbilder av førernes konsentrerte blikk og tilstedeværelsen til 200.000 tilskuere. Den første replikken kommer 35 minutter ut i filmen. Racet starter etter 28 minutter. Alt handler om besettelsen for kappløpet, og et løp som blir som livet selv. Filmen er en fiksjonsfilm i dokumentarisk stil, og foregrep en trend som ble populært flere tiår senere, og filmen er overraskende moderne i form og stil. Plottet er forholdsvis tynt. Michael Delaney, spilt av McQueen, mistet en nær venn i et race året før, et minne som ikke slipper taket, og enken til stede under Le Mans. Kampen står mellom Porsche og Ferrari. Delaney og det amerikanske teamet kjører en 917 (#22 Gulf Porsche 917, chassis 917-024), mens rivalen Erich Stahler kjører Ferrari. Den blå-oransje 917-en fra 1970 var testbil i Le Mans, og ble for øvrig solgt på auksjon for 14 millioner dollar i 2017, betydelig høyere enn Steve McQueens private bil i filmen, en Porsche 911S 1970, som ble solgt for 1,375 millioner i 2011. I filmen har de to rivalene en lang rekke problemer i racet, og til slutt er det som om livet er redusert til én ting: Å vinne, koste hva det koste vil.

”When you’re racing, it’s life. Anything that happens before or after is just waiting.”

– Steve McQueen

Fiksjon og virkelighet
Det er ikke lett å skille mellom Steve McQueen og rollefiguren Michael Delaney. Steve McQueen var en habil sjåfør. I 1970 kom han på andreplass i 12-timersløpet Sebring i Florida med en Porsche 908. Dette var filmen han var nødt til å lage, og den viser en mann som både var sjåfør og skuespiller: «I’m not sure whether I’m an actor who races, or a racer who acts». Porsche har vunnet flest ganger i Le Mans (19 av 86 ganger), og filmen er gullgruve for de som liker raske biler fra begynnelsen av 1970-tallet.

Filmen kan streames på ViaPlay.