– Er det en ekte viking? Kan jeg ta et bilde? Det er like før stengetid på Vikingskipmuseet på Bygdøy. Magnus Walker står foran Osebergskipet med langt hår, skarpe blå øyne og skjegg til brystet. En japansk turist spør pent om et bilde, og Magnus Walker spiller villig med. Han er som en engelsk-amerikansk vikingkriger med rastafari og beanie, en urban asfaltcowboy på nordisk tokt. – Jeg identifiserer meg med vikingene. Det handler om frihetsfølelsen og utfartstrangen. Det å være på kant med loven. Jeg har alltid vært en ensom ulv og nomade. En outlaw. Magnus er et nordisk navn. Man skulle tro Walker hadde kommet hjem. – Det er en del norske konger som het Magnus, men jeg er ikke norsk. Jeg vet ikke hva foreldrene mine tenkte på. Magnus er et uvanlig navn i England. Som barn ville jeg heller hete Paul, Steven eller Andrew. Men det bygget karakter. Dessuten betyr Magnus den store på latin. Vikingene seilte noen av de beste skipene til sitt formål i sin tid. Skipene var lette, raske og lavtgående. Magnus Walker kjører lavtgående biler, og aller helst en Porsche. I Oslo har han vært innom Porschefestivalen på Rudskogen, og brukt en dag på å kjøre en 1974 Porsche 911 på smale og svingete veier i Lommedalen, før han gikk til angrep på hårnålene opp mot Holmenkollen. – En klassisk 911 dekker alle sanser. Man blir involvert. Noen liker å trene i studio. Jeg liker å kjøre bil. Alt var som det skulle være. Bilen startet på første forsøk. Det luker olje, bensin og gammel kaffe. Det er en følelse man ikke oppnår med billige kopier.

Dirt don't slow you down
Magnus Walker er for lengst blitt et fenomen i Porsche-verdenen. Han har en halv million følgere på Instagram. YouTube-filmene hans sees av millioner. Boka han ga ut i 2017, «Dirt Don't Slow You Down», ble raskt en bestselger på Amazon. Han er med i Need for Speed. Vendepunktet kom i 2012, med kortfilmen Urban Outlaw, som handler om Magnus Walker, Porsche og den imponerende garasjen han har bygd opp i et gammelt industrilokale i Los Angeles. Det er også her han bor. Filmen ble en suksess, med eksplosiv interesse på sosiale medier. Han bruker så mye tid på å reise rundt i verden for å kjøre andres biler at han har gitt det en egen forkortelse; OPPD eller «Other People’s Porsche Driving»

– Jeg tror ikke på flaks. Alt handler om hardt arbeid, talent og vilje. Jeg driver med tre ting. Mote, utleie av studio til filmbransjen og Porsche. Porsche er ikke jobb. Det er en hobby. Frihet handler om lidenskap, og dette er min lidenskap. Porsche er min religion og min gift, og jeg har aldri vært mer interessert enn nå.

Magnus Walker er født i 1967, «The Summer of Love», er fra Sheffield i England, droppet ut fra videregående og reiste til USA, mulighetenes land. Etter hvert landet han i Los Angeles, hvor han jobbet seg opp fra gata til catwalken, ved å sy om klær, og fikk folk som Bruce Willis og Madonna på kundelista. Da han hadde spart opp litt penger, blåste han liv i guttedrømmen. Magnus Walker husker godt bilen han så ti år gammel på 70-tallet.

– Jeg husker det som i går. Faren min tok meg med til bilutstillingen Earls Court. Det var der jeg så en 930 Turbo, martini-rød med blå striper. Siden da har Porsche vært den fineste bilen jeg vet. Det har alltid vært drømmebilen.

«Jeg tror ikke på flaks. Alt handler om hardt arbeid, talent og vilje.»

Brevet til Porsche
Han skrev til og med et brev til Porsche, ti år gammel, for å søke jobb. Porsche svarte, og ba guttungen om å ta kontakt igjen når han ble eldre.

– Vi har ikke noe Porsche i familien. Det er ikke noe sånt. Jeg ble rett og slett forelsket. For meg handler Porsche om å fullføre en drøm. Jeg har ikke fått noe gratis. Jeg har ikke arvet en fin bil. Jeg har ikke fått en Porsche av en rik onkel. Jeg har kjøpt bilene for mine egne penger, og jeg har jobbet hardt for å få det til.

Den første bilen han kjøpte i USA var en 1977-modell Toyota Corolla, som han kjørte uten sertifikat i et halvt år. Den andre bilen var en 1988 Saab Turbo. Den tredje bilen var en Porsche, som han kjøpte for 7500 dollar.

– Jeg har aldri sett meg tilbake. Jeg liker mange biler, men det er noe med Porsche og 911. Den har vært i produksjon siden 1964, og er et ikon med særpreg. Silhuetten det er umulig å ta feil av.

Magnus Walker har eid over 50 Porscher. Først satte han seg et mål om å eie en 911 fra hvert år mellom 1964 og 1973. Det målet er for lengst tilbakelagt. Nye mål er satt. Og Walker smaker gjerne på ferskere frukter.

– Jeg kjører ikke bare 911. Noen av de beste kjøreopplevelsene har jeg hatt i andre biler. Jeg kjørte fra Brisbane til Perth i en Cayenne. Vi krysset ørkenen på to dager. Vanligvis tar det tre. Vi kjørte 16 timer om dagen. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg gleder meg til Taycan. Elbiler er fremtiden, selv om jeg alltid vil ha en forkjærlighet for lukten av olje og bensin.

Gattesbill
Tilbake på veien. Vi kjører fra museene på Bygdøy, tar en burger på en bensinstasjon og kjører i retning av Øvrevoll.

– Dette er andre gang i Norge for meg. Jeg var her i 2014 på Gattesbill på Rudskogen.

– Ah. Gatebil.

– Ja. Det var som Mad Max møter Burning Man, med 600 Volvo stasjonsvogn holdt sammen med gaffatape. Det var også et par fine Porscher. Det var som å være i Oslo på steroider. Jeg elsket det.

På Øvrevoll er det definitivt lite gaffatape. 200 nypolerte biler venter. Her er hele paraderekka av Porsche, en bukett av nye og gamle biler, med eiere som deler kjærligheten til en bil fra Stuttgart. Magnus Walker tar seg god tid til å kikke på bilene og skravle med eierne.

– Det beste med å reise rundt i verden er at vi snakker ikke norsk, engelsk eller kinesisk. Vi snakker porschersk. Vi har et felles språk. Og i Porsche-paien er det plass til alle. Her er folk som pusser den nye bilen med q-tips og folk som har fått et vrak til å skinne. Noen går i dress. Andre i verkstedklær.

– Du har en forkjærlighet for det gamle.

– Dette er min tidsreise. En gammel bil ser bra ut. Den lukter bra. Livet er en reise, og man må bare bestemme seg for retningen. Jeg har funnet min vei, og jeg kjører en Porsche på den veien.

«Det var som Mad Max møter Burning Man, med 600 Volvo stasjonsvogn holdt sammen med gaffatape. Det var også et par fine Porscher. Det var som å være i Oslo på steroider. Jeg elsket det. »