Sjefsdesigneren
– Når det gjelder bildesign, er jeg i utgangspunktet motstander av «overdesign» og unødig staffasje, det vi i bransjen gjerne kaller brightwork, sier den erfarne formgiveren. – Dessuten er det kunder å ta hensyn til – bileiere skal ikke føle seg fremmedgjort når en ny årsmodell kommer, understreker han. – Rene linjer og tydelig formgivning er mye viktigere enn effektmakeri og påfunn.
Allerede som barn var Einar J. Hareide glad i å tegne, og bilen kom tidlig inn i sunnmøringens liv. Hver eneste søndag la familien Hareide ut på biltur i vakre omgivelser på øya Hareid utenfor Ålesund. Lite visste gutten i baksetet da at han en dag skulle sitte ved tegnebordet hos bilgiganter som Mercedes-Benz og Saab, men valget av en 1967-modell Volkswagen-Boble var iallfall motivert av ekte bilinteresse. – Jeg fikk bobla lakkert i Porsche-fargen Blood Orange, og hadde egentlig store ambisjoner med den bilen. Kanskje kunne det være mulig å sette inn en Porsche-motor i den en vakker dag? Einar ler. – Slik gikk det jo ikke, men det var en virkelig flott Boble, må jeg si.
Designutdanningen har Hareide fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i 1980–81 og deretter i Göteborg, ved Högskolan för Design och Konsthantverk, der han ble uteksaminert master i design i 1985. Da hadde studenten allerede vært utplassert hos Saab i studietiden. Og med en konseptbil for Saab som masteroppgave hadde han jobb å gå til allerede før graden var i boks.
Bildesignerens mekka
– Jeg fikk faktisk jobb hos Saab før jeg ble uteksaminert, forteller Hareide. Men før han begynte å arbeide for den svenske bilprodusenten, ventet et år på bildesignerens mekka – Center for Creative Studies i Detroit i USA, inntil nylig bilindustriens ubestridte sentrum. Fra Detroit gikk veien rett til Trollhättan og Saab, der Hareide begynte i designavdelingen under sjefsdesigner Björn Envall. Etter tre år i Sverige var det på tide å flytte på seg, og flere år hos Mercedes i Tyskland ventet.
– I Mercedes jobbet jeg under designsjef Peter Pfeiffer og sammen med Design Project Leader Michael Mauer i designavdelingen. Sistnevnte gikk senere til Porsche og var ansvarlig for blant annet 918 Spyder, Cayenne, Macan, Panamera og Taycan, forteller Hareide. Blant oppgavene hos Mercedes var designet av den nye E-klassen i 1994. Hareide sto bak konseptbilen, som var den første moderne Mercedes-en med runde lykter,
Senere vendte Hareide tilbake til Trollhättan og söta bror, først som designansvarlig for 9-5 og deretter som designsjef. 900-modellen skulle videreutvikles, fabrikken hadde fått tilført finansielle muskler da General Motors overtok 50 prosent av aksjene noen år før.
Tidlig 911. Porsche 754 Prototype fra 1961. Foto: Porsche AG.
Studietur til Italia
– Det var en spennende tid, erindrer Hareide. Sammen med teamet dro han på studietur til de «store små» designkontorene som Bertone, Pininfarina, Gandini, Italdesign og mange flere. Respekten var sterk og gjensidig. – På den tiden var jeg veldig opptatt av å skape en bil som kunden skulle ha et emosjonelt forhold til. Det var målet da vi jobbet med 9-3 og 9-5, og jeg mener at vi langt på vei lyktes, sier Hareide. – Industridesign er i virkeligheten ingeniørkunst i møte med skulptur, og i det ligger det mange muligheter, sier Hareide. – Det dreier seg om totalopplevelsen av å eie en bil, og det er så mange ting å spille på, sier han.
Særlig viktig er overhenget foran og bak, hjulbasen og greenhouse – altså overbygningen med vinduer og tak. Det er disse proporsjonene som gir bilen det overordnede uttrykket og inntrykket av bevegelse som er så viktig. Det finnes forskjellige tradisjoner, forteller Hareide.
– Fransk designtradisjon har ofte langt overheng foran og kort bak, mens tyskerne har valgt motsatt. Dette er elementer som skaper stor forskjell når det gjelder proporsjoner, som er svært viktige i all bildesign, sier han.
«Porsche er et strålende eksempel på identitetsdesign, og det skaper en virkelig sterk merkevare. »
Helt på kanten
Med oss til Jeløy Radio denne torsdagen har vi tatt med oss bilder av et utvalg av Porsches konseptbiler. Hareide blar litt gjennom dem før han stopper opp ved ett av dem. Bildet viser en spiss og kantet modell fra 1970, Porsche Tapiro, designet av selveste Giorgetto Giugiaro. Giugiaro ble kåret til århundrets bildesigner i 1999.
– På merittlisten til Giugiaro finner man biler som Maserati Ghibli, De Tomaso Mangusta og Volkswagen Golf Mk1, sier Hareide. – Denne bilen er i et typisk 70-talls «wedge» design, og jeg må innrømme at den futuristiske 70-tallsstilen er blant mine favoritter, sier Hareide. – Man kan se noen trekk fra Tapiro i Golf-en, men det er jo lite som sier «Porsche» her, dette er først og fremst en Giugiaro-bil, fastslår han. – Men den er jo flott.
- Porsche Panamericana
- Porsche Tapiro
- Porsche 754 Prototype
- Porsche 928 S
- Porsche Mission E Cross Turismo Concept Study
Organisk og evolusjonsorientert
Hareide bøyer seg over tegningen. – Se der, sier han og peker på hjulene. – Her har Giugiaro valgt et fireeikershjul. Det fungerer i denne konteksten, med et sterkt geometrisk design. I en mer dynamisk stil ville det vært naturlig å velge et hjul med tre eller fem eiker, som gir et mye mer dynamisk uttrykk, påpeker han. Detaljene er viktige.
– Noe av det som er veldig fascinerende med Porsche, er den måten de driver designprosessen på. Den er organisk og evolusjonsorientert, i motsetning til en designfilosofi som følger alle verdens trender. Porsche er et strålende eksempel på identitetsdesign, og det skaper en virkelig sterk merkevare. Designet utvikler seg over tid og skaper sammenheng og identitet.
«Til slutt handler alle biler om proporsjoner»
Porsche Panamericana: Konseptbilen som forble et konsept. En prototype ble bygget og kan i dag sees på Porsche-museet i Stuttgart. Foto: Porsche AG.
Mission E Cross Turismo Concept Study: Porsche Taycan Cross Turismo som blir lansert snart er basert på sin nære forløper Mission E Cross Turismo Concept Study. Illustrasjon: Porsche AG.
Porsche-konsept
Hva tenker sunnmøringen om den nye konseptbilen Mission-E Cross Turismo, en stasjonsvognsutgave av Taycan? Hareide ser nøye på bilene før han feller dommen.
– Dette synes jeg de har fått fint til, og de har beholdt en viss letthet i proporsjonene i begge bilene. Det ser ut som om det er samme bakdør på begge modellene, men den opprinnelige Taycanen er kanskje en anelse renere og mer elegant. Men stasjonsvognvarianten fungerer veldig bra, har god retning fremover og en fin, markert skulptur over bakhjulet. Dette er absolutt godkjent. Det er jo en Porsche! fastslår han.
– Det er en utfordring å bygge forskjellige biler på samme plattform, det fører lett til kompromisser. Hva gjør man for eksempel med bakdørene på en sedan når man skal gjøre den om til stasjonsvogn? Til slutt handler alle biler om proporsjoner – balanse mellom overheng, hjulbase og plassering av greenhouse. Det må fungere i alle variantene, legger han til.
Framtidens kjøretøy
I dag jobber Hareide i Sintef Manufacturing og har sitt eget selskap, Hareide Design, ved siden av. Der arbeider han hovedsakelig med maritim design. På mange måter er sirkelen sluttet for mannen som hadde sin første jobb som sveiser på et skipsverft på hjemstedet Hareid. I tillegg til omfattende foredragsvirksomhet og stillinger som gjesteprofessor i transportdesign ved Designhögskolan i Umeå og professor II ved NTNU i Trondheim har sunnmøringen mottatt en rekke priser. Blant dem er Scandinavian Design Prize i 1994 for Saab 900. Vi spør ham om hva han ser for deg som viktige utviklingstrekk fremover.
– I fremtiden vil nok mange funksjoner ligge innebygget i kjøretøyet og aktiveres etter ønske. Og jeg har tidligere filosofert litt om kjøreemulatorer etter modell av digital emulering av for eksempel gamle rørforsterkere. Vi kan se for oss biler som utstyres med motoriserte hjul med egne støtdempere. Da kan man utstyre en eldre Porsche med sensorer og kjøre den på bane – og deretter lagre dataene på en chip som igjen styrer kjøreegenskapene i den nye bilen. Kanskje vil det å sample kjøreegenskaper bli en hobby for noen? undrer han.
Samtidig er den erfarne designeren sikker på at den tradisjonelle bilen vil overleve. Selv fossilbiler vil leve blant hæren av selvkjørende biler vi vil se i fremtiden.
– Behovet for den fullstendig analoge bilen vi alltid være der. Lukten av bensin og lyden av motor. Også i fremtiden vil det bli behov for å sette seg inn i en bil og oppleve den direkte koblingen mot veien og underlaget. Det er veldig mye av dette Porsche representerer, sier han.