Skreddersydd lykke
– Det å jobbe med Porsche er ikke en jobb, men en livsstil. Det er noe av det første Steffen Westbye sier til meg. Steffen sitter fornøyd bak rattet på «Bonnie», en selvbygd Light Ivory White 1970 modell 911.Steffen har møtt oss på gamle trakter. Nærmere bestemt på den utfordrende Erikstadveien i nærheten av Son. Dette er ingen tilfeldighet, veien benyttes til terapeutiske kjøreturer og har vært et pusterom i travle hverdager. I disse svingene har han kjørt med sykkel, moped og bil. Dette er området som har vært med på å forme den han var og er.
Bakgrunn
Steffen utdannet seg først som grafisk designer ved Deakin University i Melbourne, Australia. Det var som formgiver han startet sin yrkeskarriere. Etter hvert som årene gikk, fant han ut at det å bygge varemerker, utvikle strategier og skape virksomheter var det som fristet mest. Dette engasjementet kulminerte i videre mastergradutdannelse og etter hvert en sentral rolle i Brødboksen, som den gang var en av Norges raskest voksende «startups». Det lyser av entusiasme når han snakker: – Jobben har alltid vært en viktig del av livet, jeg er nødt til å elske det jeg driver med!
Det var lidenskapen for merkevarebygging og interessen for bil som førte ham til Porsche. Som markedsfører er det viktig å forstå kunden. Porsche-kjøpere er ikke som andre bilkjøpere, det handler ikke om tilfeldige valg. – Kjøper man en ny Porsche, er det ofte etter en lang tanke- og evalueringsprosess. For mange er dette en barndomsdrøm. Å søke etter å levere en kundeopplevelse på nivå med forventningene som finnes hos kundene våre er krevende, men også en takknemlig og givende oppgave.
Bildiagnose
– Jeg har trolig en bildiagnose, det vil si at jeg er et uforbederlig «petrolhead». Min første sportsbil var en klassisk Alfa Romeo GT junior fra 1975. En bil som ga meg mye glede, og som ikke minst etablerte kontakt med et herlig miljø. Men det var Porsche 911 som var den store drømmen. Etter noen intense år som freelancer og markedssjef i en oppstartsbedrift, satte jeg meg ned i juleferien 2017 og filosoferte rundt hva neste skritt var. Sittende foran Mac-skjermen og med flittig bruk av Google, dukket tilfeldigvis drømmejobben opp. Stillingen markedssjef for Porsche var akkurat utlyst. Kombinasjonen Porsche og markedsføring var som skapt for meg. Og reisen selskapet var på vei inn i med lanseringen av Taycan tilfredsstilte også skapertrangen. Jeg søkte, ga alt for å få jobben, og begynte for Porsche noen måneder etter. I dag er jeg markedsdirektør for Porsche Norge. Denne jobben gjør at jeg kan leve og ånde for merket, og være med på å skape engasjement og tilknytning til våre kunder.
På gamle tomter. Steffen tar oss med på en favorittrunde i området der han vokste opp.
Skreddersydd
Westbye er med på å forme Porsches nåværende identitet, men er også svært engasjert i Porsches historie. – Jeg vil jobbe med noe som betyr noe for folk. Norge dukker faktisk høyt opp på statistikken hos Porsche over marked som spesialbestiller tilbehør og farger. Porsche har alltid vært gode til å ta vare på historien og arven. Porsche Exclusive Manufaktur gir våre kunder en mulighet til å skreddersy sin egen bil. Litt sånn jeg har gjort med min egen klassiske Porsche. Forskjellen er at man får Porsche til å gjøre jobben. Fabrikken har holdt på med dette i mange år. Du kan lage din egen identitet på bilen. Endre sømmer, interiør- og eksteriørfarge og så videre. I utgangspunktet er det meste mulig hvis en har kreativiteten og midlene til å gjennomføre det. «Paint to sample» gjør at en kan velge klassiske farger på en ny bil fra Porsches fargekartotek. For meg som jobber med Porsche, kan jeg med begeistring se at det virker som om flere og flere blir modigere i fargevalget. Oppfatningen om at man skal velge tradisjonelle farger for å få videresolgt bilen, er ikke lenger en sannhet. På modeller som Taycan, som vi har solgt mange biler av, gjør spenstige farger faktisk bilene mer lettsolgte. Det virker som om markedet er mer mottagelig for personlige valg.
Gleden av å bygge egen bil
– Jobben er en stor del av meg, smiler Steffen idet han planter gassen i bunn på sin 911. Bonnie, som han kaller bilen sin, logrer lett på hekken og murrer iltert. – Det å bygge en Porsche 911 helt etter mitt eget hjerte har vært en drøm jeg har hatt i årevis. Inspirasjonen og bilde av hva jeg ville bygge er et resultat av utallige timer fordypet i internett, sosiale medier, Porsche-historie og ikke minst blitt et besøk på Porsche-museet i Stuttgart. Der så jeg Porsche 911R. Den superlette racerbilen fra 1967 var lakkert i fargen Light Ivory Y09. Fargen og looken på Porschen satte dype spor i meg. Jeg ønsket å finne en bil som allerede var tuklet med. Ingen «matching numbers»-Porsche som det ville vært helligbrøde å sette vinkelsliperen i. Rent tilfeldig kom jeg over en sliten 1970-modell 911T. Den var perfekt for formålet. Den røde lakken var slitt, og motoren, som var erstattet med en 2,7 liter, sang på siste verset. Bilen hadde brede skjermer bak og riktige fangere. Et perfekt, blankt lerret for min «visjon». Det er merkelig hvordan et slikt prosjekt kan sette følelser i sving.
Enkelte netter hadde jeg vanskelig for å sove, fordi bilde jeg hadde på netthinnen om min egen kreasjon og tankene rundt de første kjøreturene snek seg inn før drømmene. Jeg har aldri bygget bil før, så jeg fikk hjelp av kyndige karer. Uten hjelpen fra Johannes Einemo, Jonas Fritsch og Porsche Classic Center Son hadde Bonnie neppe vært en realitet, og jeg er gutta evig takknemlig. Ikke minst har Porsches utvalg av splitter nye classic-deler gjort prosjektet mulig.
Vi lurer på hvorfor han kaller bilen Bonnie? – Det har egentlig å gjøre med bilens historie. Porschen er fra Sverige, og tidligere eier fant flere spor av at bilen tidligere hadde vært politibil. Det fantes blant annet hull etter en politiradio i dashbordet. Siden jeg har bygget nemesisen til en politibil, en «outlaw», så måtte navnet reflektere dette. Et bra navn på en tøff dame med hang til tvilsomme aktiviteter. Derav navnet Bonnie.
Kontrastene rår
Interiøret i «Bonnie» er preget av sterke kontraster og røffe materialvalg som børstet aluminium og sort skinn, med klassiske elementer som Pepita-mønsteret.
Gromlyd
Marshall-høyttaleren styres med Bluetooth og kan enkelt kobles fra og følge med ut på andre eventyr.
Nøkkelen til suksess
Det er flere hint av racing-historie i detaljene i denne bilen.
Blant annet er den håndlagde nøkkelen inspirert av Porsche 917.
Ingen tilfeldigheter
Verktøyveske og weekendbag fra Porsche Classic i Pepita henter igjen detaljene fra interiøret.
Ja takk, begge deler!
- Jeg er heldig og får kjøre det meste av nye biler, og det gjør at jeg får kjenne merket på pulsen. Akkurat nå har jeg en Taycan Cross Turismo som er den perfekte hverdagsbilen. Selv om dette er en elektrisk bil, kjenner du igjen Porsches DNA. Du kan lukke øynene når du sitter i en Porsche, og vet allikevel at det ikke kan være noe annet merke. Trolig et resultat av å alltid ha et blikk bakover til røttene, samtidig som man er utviklingsledere. Den tidløsheten er nok noe av det jeg tiltrekkes mest av med Porsche. På spørsmål om hva han hadde valgt av ny eller klassisk Porsche, kommer svaret kontant: «Ja takk, begge deler! Med Bonnie får jeg oppleve kjernen av hva Porsche kommer fra, og med Taycan får jeg kjenne hvordan arven blir videreført inn i fremtiden.»
Sofistikert bølle
Det har tatt et år å bygge Bonnie. Steffen begynte i fjor høst og ble ferdig sent i år. Temaet er sort og hvitt. Maksimal kontrast for maksimal nytelse. Det er en bil som man kan betrakte lenge og stadig finne nye detaljer på.
– Jeg har forsøkt å tilføre egne ting og ha Porsches arv og historie i tankene.
På Porsche 917 fantes en lett girkule i balsatre, men jeg har valgt min egen versjon av kula laget i brent ask. Rattet er klassisk Momo Prototipo, brukt av utallige løpsbiler fra Porsche. I de tidsriktige Pepita-mønstrede setene har jeg funnet en optimal sittestilling. Mønsteret på setene finner man igjen i de matchende veskene som du får kjøpt fra Porsche Classic.
Vi spør Steffen om den spesielle Marshall-høyttaleren under dashbordet. Undertegnede har aldri sett noe lignende. – Jeg er veldig glad i musikk. Denne bilen lager mye lyd, og det er heller vanskelig å høre på noe i bilen. Mesteparten av tiden har jeg faktisk i støyreduserende ørepropper! Men det er uansett alltid ålreit med noen kule gitarriff i bakgrunnen av bilens egen symfoni, og når man kommer fram, kan spilleren enkelt kobles fra og bli med på nye eventyr.
Westbye smiler lurt når han forteller dette. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. – Hvitfargen er som sagt inspirert av 911R, og Fuchs-felgene lakket i sort gir kontrast. Motoren er en 2,7 liter med to triple forgassere overhalt av meg selv. Boksersekseren er koblet til en 901-girkasse med RennShift for bedre presisjon i giringen. Alt dette, sammen med det bråkete Dansk-sportseksosanlegget, gir deg en følelse av å kjøre en klassisk løpsbil på veien. Bilen er morsom i lovlige hastigheter, noe som heller ikke er negativt for førerkortet. Jeg liker også følelsen av å ha «bånn gass», noe man i kontrast til i en moderne Porsche kan gjøre mer av her. I hvert fall på offentlig vei. Det høres kanskje litt pretensiøst ut, men jeg har forsøkt å lage denne bilen som en forlengelse av min personlighet.
Jeg er opptatt av å finne en balanse i livet, og da er det viktig å ha arenaer hvor man ikke tenker på jobb. Kombinasjonen av 70-tallets retningslinjer for sikkerhet og mangelen på støttemidler krever sin tilstedeværelse. Sunt for et sinn som sjelden står stille.
Jeg har alltid hatt en dragning mot tidløse ting, og gjerne ting som kan leve «evig» så lenge man tar vare på det. Om det er klassiske biler eller mekaniske urverk. Kanskje det er en slags motvekt til den digitale verden vi lever i? Mesteparten av det jeg har produsert i min karriere har røtter i det digitale, så det å bygge denne bilen med hendene har gitt en ny og givende mestringsfølelse.
Det har vært en herlig reise så langt, og det er ekstra tilfredsstillende å se «visjonen» sin på veien, sier Westbye, idet han lukker førerdøren, setter 911-en i førstegir og kjører ut på sine favorittveier igjen.