Førsteinntrykket

Interessen for et nytt produkt i en tidlig fase har sjeldent vært større enn som for Taycan. Spesielt i Norge, hvor engasjementet for elbiler er enorm. Vi har vært på en eksklusiv tur i Nord-Sverige hvor det ruller dusinvis av maskerte testbiler kjørt av mutte testsjåfører som frykter nysgjerrige folk. Men Porsche hadde funnet frem den vennlige og snakkesalige sorten av ansatte, som ville ha oss med på kjøring av Taycan.

Fra scratch
Porsche kunne valgt å tilby en elbil via den enkle veien med å elektrifisere en av dagens modeller. Men det er ikke i selskapets ånd med kvikkfiks. I stedet har man gitt seg i kast med en egen satsning under E-Performance - hvor Taycan blir den første elbilen konstruert fra blanke ark. Det blir en voksen, luksuriøs og fullverdig Porsche med alle kvaliteter og egenskaper man forventer. Dermed har det vært gravd ekstremt dypt i ingeniørenes og konstruktørenes innerste korridorer. Alle steiner er blitt snudd for å lage en kompromissløs elbil.

Dedikert satsning
Så står vi altså noen kilometer sør for Polarsirkelen og kikker på et kluster av røde, intetsigende næringsbygg. Mellom oss er det en port. Og mange overvåkningskameraer som kikker på oss. Med klarert adgang heves bommen og en ny verden åpner seg. Det står mange Porscher her inne, brorparten av dem er godt maskerte Taycan som vi skal bli nærmere kjent med. Vi blir invitert inn i «Bau 50», det nyeste bygget som alene er oppført for å betjene E-Performance-programmet.

Kamuflerte godbiter
Alle prototypene vi får se denne dagen, er sorte, og godt kamuflerte i ulike karosserioverganger.

Enkle triks for å skjule proporsjoner og linjene til dører og vinduer. Nærmere innpå med god tid til å vandre rundt Taycan, er det mulig å få en bedre idé om hva som er i vente mot slutten av året. Alt vi kan si, er at det lover svært godt. Se på bildene, og prøv å se forbi maskeringene. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje bilens rause hofter. Både fra utsiden og innsiden via speilene. Den lave fronten som bidrar til lav luftmotstand er også egenartet. Videre er Taycan usedvanlig kompakt og spenstig i linjene, og den virker mer snerten enn Panamera. Det skal bli interessant å se den ferdige fronten og hekken som skal passe til det spenstige karosseriet.

Dekk til begjær
Denne dagen er det inntrykkene fra Taycans indre – i fart – som er prioritert. Her oppe i nord er testing av dekk blant hovedsyslene hos dem vi møter. Det gjelder å finne riktige dekk og dimensjoner. Og finnes de ikke, ja, da blir de utviklet i partnerskap med dekkprodusentene. Det viser seg at slik testing har pågått i flere år for å finne de mest egnede dekkene som testes gang på gang for å avdekke uregelmessigheter.

Det endelige valget av dekk er tett koblet med kjøreegenskapene og bilens oppførsel i ulike situasjoner. Slike tester blir gjort på et eget testanlegg på et islagt vann, hvor et antall ulike baner er brøytet opp. Utvalget varierer fra sirkler i forskjellig diameter, til lengre, og svært lange, baner som tillater høyfartstesting i ulike former. Det er hit vi skal for dagen.

Mange timer på isen
Dagens første økt begynner pent med Ben, en profesjonell testfører, ved rattet. Vi skal få lov til å bli kjent med banene før farten settes opp. Batteripakken ligger i bunnen av bilen og sørger for et lavt tyngdepunkt, til og med lavere enn i 911. Oppmerksomheten vår stikker i flere retninger, vi legger først merke til en lav sitteposisjon. Det er umulig å ikke trekke paralleller til Porsches sportsbiler med to dører. Det gir en hyggelig tett kobling til bilens bevegelser.

Ben velger å sette bilen rett i sportsmodus. Taycan går inn i svingene uten tendens til å understyre, og Ben knekker rumpa ut i kontrollert og bred drift. Det er lett å sende takknemlige tanker til kraftfordelingen og firehjulsstyringen som bidrar til lekenheten. Vi legger også merke til den progressive styringen, i farten vi holder trenger Ben kun små rattbevegelser for å styre bilen. Siden vi ikke trenger dele kjøretiden med andre, får vi mye tid i den solfulle kulden, og kan stå inne for det vi opplever.

Dønn retningsstabil
Som et «petrol head» er det bare å innrømme at denne hemningsløst kontrollerte driftingen oppleves som en maktoppvisning. Taycan viser en herlig kjøreglede og kontroll, koblingen mellom menneske og bil er definitivt sporty, som man forventer. Vi blir sittende og følge med på batteriforbruket mens det går heftig for seg, og aner at det må vært tatt hensyn til kundenes ønske om å ha en dynamisk kjørestil i sin Taycan. Ben ønsker også å demonstrere akselerasjonen fra stillestående på snø. La oss si at effektiviteten i firehjulstrekket er eksemplarisk, vi ser 170 km/t på noen få blunk, og et instrument viser hvordan kreftene effektivt justeres mellom for- og bakaksel. Vi får kjenne på mange runder i høy fart, og noterer retningsstabiliteten – Taycan er solid plantet til underlaget tross den ublide isen. Et par steder er det langstrakte iskuler som understellet sluker uten hjulløft fra isen. Det gir tillit.

Brutal oppvisning
Senere på dagen skal vi kjenne på dels bar landevei, og dels isete. I det vi forlater testanleggets stikkvei står vi på bar asfalt på riksveien. Det går et lurt smil over ansiktet på Ben, som slipper alle kreftene løs uten at vi er helt forberedt. Sjokket over g-kreftene kan nesten forveksles med den lette kvalmen når man slår hodet, vi tviler ikke på at akselerasjonen er under 3,5 sekunder til 100 km/t i de motorsterke variantene.

For entusiaster av kjøring på Nürburgring blir vi forsikret om at det har vært brukt mye tid på praktisk testing på den verdenskjente banen. Testingen har i realiteten foregått i flere trinn for å kvalitetssikre.

Under 8 minutter
Fordi dagens teknologi gjør det mulig å bygge digitale testprototyper av nye modeller med karosseri, drivverk, understell og elektrisk anlegg, lar disse seg teste i datamaskiner hvor det er mulig å simulere de ulike funksjonene. Til sammen har de virtuelle prototypene av Taycan tilbakelagt mer enn 10 millioner kilometer.

Slik har utviklingsingeniørene tidlig kunnet føre Taycan rundt Nürburgring-banen for tester og vurdering. Et av fokusområdene var elektrisk energistyring, noe som er viktig for å oppnå målet om en rundetid på under 8 minutter for banens 20,6 kilometer som brukes som målestandard.

En «driver´s car»
Taycan spiser de øde milene på riksveier sør for Polarsirkelen effektivt og bekvemt. Overgangene mellom bar asfalt og is merkes knapt. Vi prøver å overtale oss selv til at en analog dimensjon av fossil motorlyd mangler, men det slår feil. Taycans dynamiske tilbakemeldinger og den uforfalskede Porsche-følelsen av en bred fot på underlaget varsler at dette blir like mye en «driver´s car», selv om den er elektrisk. Det skal bli veldig interessant å sitte bak rattet i denne nykommeren senere i år.