Bilentusiastens paradis
320 km fra Oslo, helt innerst i Sognefjorden, finner du Lærdal. Lærdal er ikke som alle andre tettsteder. Kjører du hurtig i dine egne tanker, kan du risikere å gå glipp av det. Men Lærdal er et sted du vil oppleve. I tillegg til å ha Norges beste bevarte trehusbebyggelse og et fantastisk laksefiske, har Lærdal noen ekstra kort i ermet. Her finner du nemlig noen av verdens beste bilkjøreveier. Dette er sportsbilentusiastens paradis.
Johannes Einemo (36) er ikke som alle andre unge menn. I hans verden er intet umulig. Mørke, kalde vintre skaper gode idéer, enkelte ganger blir dette til et levebrød. For fire år siden satt Einemo på sofaen og spiste smågodt. Sånne gode «Reodor Felgen-godter», med lakris og Mallorcablanding fra en hvit papirpose. Flaska med italiensk Chianti var akkurat åpnet, og han slappet av med Facebook, slik en mann i begynnelsen av tredveårene hjemme på en lørdagskveld ofte gjør. Fantasier og drømmer glir lett i hverandre i slike stille nattetimer, og plutselig dukket et hotell fra hans hjemsted opp på skjermen.
Perfekt mulighet
Selve hotellet hadde ikke vært i drift på mange år, men det fantes en pub og café. I Einemos hode var dette den perfekte mulighet. Innerst inne var han lei av jobben som klatrer på Nordsjøen og ønsket å være mer hjemme. Ikke bare for konas skyld, men også for å dyrke en bilinteresse som for det meste sto på vent. Når du er ute på Nordsjøen, blir timene på land dyrebare. En plan ble klekt ut. Kimen til planen lå der kanskje allerede da han var liten. Som tolvåring gjorde han grusveien frem til postkassa utrygg i familiens solblekede Volvo 245. Her lærte han å kjøre og rette sladder. Slik kunne det være på landet før internettets tid. Hans første bil var også en sliten Volvo, som han fikset opp selv. For egentlig er han utdannet billakkerer. Slikt kan være kjekt når man skal gjøre gode kjøp. Før hotellet var en realitet, hadde Einemo skaffet seg både Porsche, Ferrari og Lamborghini i garasjen.
Hotell på impulskjøp
Etter det tredje rødvinsglasset ble familiens hjem spontant lagt ut på Facebook. Siden det er sjelden at hus selges i Lærdal, tok det bare fem dager før huset var solgt. Noen dager senere sto hotellet bygget i 1880 i hans og konas navn. Der fantes det en enkel leilighet i hotellet fra den tidligere eieren. Dette ble både bosted og base for prosjektet. Så langt, så godt. Hvordan kunne man så skape et konsept som forente hobby og levebrød? Hotelldrift kunne han fint lite om, men han hadde et stort nettverk med bilinteresserte mennesker rundt seg. Opplevelser i utlandet på steder som Nürburgring og Goodwood Revival hadde skapt et sug. Siden det å være hotelldirektør er lite forenlig med mye reising, ble løsningen å få likesinnede til å komme til ham. Hvorfor ikke skape sin egen Lærdalsring og et eget Lærdal Revival? Var det ikke bedre å få bilentusiastene hjem til seg selv enn å stresse rundt? Han børstet støvet av sin klassiske røde Porsche 944 fra 1985 og gjorde fjellheimen og veiene rundt Lærdal til sitt eget kjøreeldorado.
Verdens beste kjøreveier
Den første kjøreruten Johannes laget, kalte han Lærdalsöring. Dette er en tur på fire til fem timer med spektakulær natur. Veiene tar deg helt inn til Jotunheimen nasjonalpark på Sognefjellet. Turen starter ved Øvre Årdal videre opp til Turtagrø via Tindevegen. Med 73 hårnålsvinger og 1350 meter over havet får en dreven sjåfør en kjøretur han eller hun sent vil glemme. Veien går opp og ned i et berg-og-dalbane-landskap, og snødekte fjelltopper, meterhøye brøytekanter og utsikt til isbreer gjør at hele familien vil nyte turen og opplevelsen. Lunsjen kan inntas på Skjolden Hotel, som ligger omtrent midtveis. Etter måltidet kjører man videre til Gaupne, Hafslo, Sogndal, Kaupanger og til sist ferjen tilbake til Lærdal. Einemo har laget ytterligere to kjøreruter. På hotellet får du både gode tips og en egen kjørebok med disse i.
«Når du vokser opp på landet, med store fjell på alle kanter – da blir du kreativ.»
Lange tradisjoner for bilturisme
Lærdalsøren Hotel er et mekka for bilinteresserte. Istedenfor fuglekvitter og elvebrus våkner man av lyden fra sylindre og duften av nybrygget kaffe. Her er bilhateren fraværende, og hyggelige mennesker finnes i overflod. Alle vi møter er svært imøtekommende og hjelpsomme. Dette er et sted man har tid til å nyte og leve, en reise tilbake i tiden. Selv butikkene ser ut som de tilhører femtitallet. Allerede i begynnelsen av 1900-tallet sto det flotte og luksuriøse doninger utenfor hotellet. Her er man vant til Bentley og Rolls Royce. Lorder fra England elsket laksefiske, og transporten til Norge ble gjort standsmessig.
Deler av denne historien har Einemo tatt vare på: Hvert rom har sin egen karakter og et innslag av bilentusiasme. Alle bærer preg av hyppige turer på loppemarked og antikvitetsbutikker. De har det man kaller sjel. Vi overnattet på Norges største minibar. Lurer du på hva det er, får du dra på besøk selv. Standarden er enkel, men koselig. Hvem trenger dusj på hvert rom når prisene er humane og opplevelsen genuin? I et gammelt bygg går ting noen ganger fryktelig galt. Ved et besøk av to fine damer fra England som ankom i en ny Range Rover, skjedde det som ikke skulle skje: Hotellet mistet alt varmt vann. Sinte engelske damer ble møtt av smil og improvisasjon. Vann ble raskt varmet opp i kjeler, og gamle vaskefat i porselen ble brakt opp til rommene. Etter en tradisjonell vask fikk de fornemme fruene smilet tilbake. De fikk en opplevelse fra fortiden, og et unikt minne de alltid vil huske. Sånn er Johannes, og sånn er også hotellet hans.
Før vi drar, spør vi Einemo om han har flere drømmer. Han smiler lurt: «Dere vet den Porschen vi brukte til bildene, 930 Turboen? Den er ikke min, men en kompis sin. Men jeg sparer, og en gang i fremtiden kommer den inn i min garasje.» Johannes er en hardtarbeidende og dedikert kar. Her bør vi kanskje få inn at bilen er nå kjøpt? Vi tror at neste gang vi kommer på besøk, står en sølvgrå 930 Turbo på tunet. Setter en idé seg fast i Einemos hode, gir han seg sjelden før den er gjennomført. Vi kommer garantert tilbake, dette ga mersmak. Kanskje også vi får vaske oss på gamlemåten?