Isdans uten rekkeviddeangst

Levi, Nord-Finland: Med vinter og kulde halve året blir det ekstra interessant å sjekke nye Taycan i slike forhold. Det fikk Norsk Porsche anledning til langt nord hvor kulde og snø fortsatt er en del av hverdagen, og inntrykkene er mange og interessante.
Publisert: 31. januar 2020


Denne gangen var det 4S-modellen som var i fokus, uten omtanke for rekkevidden siden vi var forsynt med det store Performance Plus-batteriet fra turbomodellene. Vi testet dermed ikke den oppgitte rekkevidden på 463 kilometer, dels fordi kjøringen var fokusert på moro og og bruk av alle kreftene, og ikke et batterisparløp. Nord-Finland har vært brukt flittig av Porsche i uttestingen av Taycan i lang tid, allerede i fjor var vi med utviklingsingeniører og profesjonelle testsjåfører når de gikk inn i avsluttende faser av sitt arbeid. Forskjellene fra i fjor til i år, var definitivt store nok for vår del til en gjentakelse av turen til kulde og snø. Endelig skulle vi få sitte bak rattet i stedet for å være passasjerer. Og i stedet for å være maskerte prototyper var testbilene denne gangen så nær ferdige biler som mulig.

Spesialutviklede dekk

Samtidig som det har pågått et enormt utviklingsarbeid hos Porsche å skape den første elektriske sportsbilen, har det vært travelt for andre selskaper som partnere. I denne anledningen sikter vi spesielt til gummigigantene som har fått ansvar for å skreddersy dekk, som skal være optimalt avstemt for Taycan. Dette er et område som tydeligvis har hatt høy prioritet, siden det nevnes både to og tre ganger mens vi er på plass i Levi. I denne omgangen var testbilene utstyrt med piggfrie dekk fra Goodyear med høyfartsegenskaper. I motsetning til hjemlige forhold hvor veiene dynkes i salt så fort snøen faller, brøytes den vekk i Levi. Det betyr at riksveiene blir klassiske vinterveier med oppkjørte hjulspor som er glatte av tynn, hard is. Med god fart på fine veier og en relativt tung bil, ligger alt til rette for å bli bedre kjent med balansen og rattresponsen i Taycan. Et punkt som pirrer ekstra, når man vet at tyngdepunktet er lavere plassert enn i råskinnet GT3.

Blått og kaldt

Overvekten av lyseblå testbiler er oppsiktsvekkende mot hvit snø. Det henger sammen med at kuløren er lanseringsfargen for 4S, og Porsche benytter gjerne den utvalgte fargen under de praktiske lanseringene med kjøring. Nå er norske kunder generelt mer konservative når de skal bestemme fargen på eksteriøret, så det blå synet blir trolig å regne som en bonus fra turen. Synd egentlig, fordi Taycan kler farger med mer liv og sjel. Også i Norge.

Det er kaldt i Levi ved vårt besøk. Temperaturen svinger fra strøk til strøk mellom 12 til 24 kuldegrader. Vi får beskjed om at bilene vil bli forvarmet mens vi spiser frokost på kjøredagen. Det er uvanlig å nærme seg en bil som varmes opp elektrisk og helt lydløst, kontra en bensin- eller dieselvarmer som brummer og avgir lukt fra forvarming.

Grålysningen over Levi oppleves småmagisk bak rattet for første gang i Taycan. Belysningen i betjeningselementene gløder varmt og følelsen styrkes av den nydelige oppløsningen og fargene i de store skjermene. Ergonomien er definitivt sportslig og setter føreren i senter av alle funksjoner. Selvfølgelig sitter ratt og dets modusbryter, pedaler og en liten girspak perfekt plassert - rett i fanget på deg. Det er på tide å bli kjent med Taycan fra førersetet.

Stigende dramatikk

Den som forventer et akustisk drama fra elbiler ved småkjøring, venter forgjeves. Også hos Porsche, for det ligger i elektromotorens natur med en stillegående gange når den ikke presses. Men det er likevel en side ved Taycan som gir det lille ekstra selv i gangfart, den lave sitteposisjonen gir en kobling til understellet som kjennere av sportsbiler vil nikke gjenkjennende til. Det er på et nivå som setter deg i stuss, sitter du i en 911 eller Panamera? For vår del vinner følelsen av sportslighet, den tighte følelsen av mennesket i harmoni med maskin er umiskjennelig bunnsolid og vekker forventningene.


I motsetning til en Cayenne eller Panamera Turbo S med heftige bensinmotorer som drønner som kanoner på gasskommando, er elektriske Taycan fortsatt nesten lydløs når farten øker. Men bare nesten. Sanseapparatet blir fort var på "at det bor noe mer her", som kan forklares med at ingeniørene har sørget for at lyd overføres fra mekanikken under bilen – hjulpet av at det på en ytterst finurlig måte oppleves som maskineriet kan fornemmes til seter og ratt slik det gjerne er i sportsbiler. Velger man Sport-modus og slipper kreftene løs fjernes all tvil, da trenger en ukjent, potent brumming fra elektromotorer gjennom kupeen som sier tydelig fra om hensiktene. Senk vinduet og tankene flytter seg til jetjagere som fyrer opp etterbrenneren. Smitteeffekten er like enkel som opplagt; smilet brer seg fra øre til øre. Porsches valg med å bruke en to-trinns girkasse bidrar til en oppsiktsvekkende kvikkhet fra lav hastighet, uten at effekten eller fartsøkningen avtar på noe vis mot så høy fart vi våger på det glatte underlaget.

Milsluker

Som landeveislokomotiv er det bare å se frem til dine første mil på tur i Taycan. Trolig vil du reagere på følgende: Vekten på 2.220 kilo er der, men de spenstige kjøreegenskapene setter spørsmålstegn ved fakta. Hvordan har det lykkes ingeniørene å maskere virkeligheten? Forklaringen kan nok delvis tilskrives moderne og adaptiv luftfjæring i kombinasjon med aktiv bakakselstyring, rask fordeling av de spontane el-kreftene mellom alle fire hjul og 4D-chassiskontrollen. Taycan ligger godt plantet mot underlaget uten å føles tung, og landeveiskjøring er akkurat så bekvem som man forventer. Understellet formidler hva du driver med hvis farten presses opp på for eksempel glatt underlag.

Jerngrep

Blant mange fordeler med elektriske motorer er den enorme seigdragningen, allerede fra første omdreining serveres maksimalt dreiemoment. Det merker vi raskt på de glatte veiene, små raptus på gasspedalen får antispinn til å slå inn umiddelbart og styre bilen trygt, fulgt av små «aha» som ruller over leppene. Det er noe annet når antispinn skrues av, alle fire hjulene spinner kraftfullt løs fra isen og trekker i bilen til høylytte «wow». Opplevelsen vekker appetitten for kjøringen på isbane som venter på oss. Fordi vi nå vet at det er krefter i overflod som lengter etter å vise seg frem, i et balansert chassis som bør gjøre drift på is til en vilter lek.

Mannskapet som har pløyd banene må ha hatt humor. Fordi sirklene som snor seg rundt på innsjøen byr til oppvisning i lekenhet og vil sette både Taycan og egne kjøreferdigheter på prøve.

Dekkene er piggfrie, og underlaget er nærmest blank is. Ikke uventet blir vi oppfordret til å bruke antiskrenssystemene i begynnelsen for å bli kjent med Taycans oppførsel i Normal-modus. Selvfølgelig sklir bilen når den provoseres, men moderne styringselektronikk- og enheter kalkulerer raskt en effektiv motreaksjon og styrer. Noen nærkontakt med brøytekanter får vi dermed ikke.

Sport-modus slipper litt på de stramme tøylene og lar Taycan danse svakt, men med beholdt jernkontroll hvor kreftene fortsatt holdes i sjakk.

Vilter sjel

En Porsche skal kunne kjøres sportslig når forholdene tillater det og sjåføren behersker virkeligheten. Derfor kan stabilitetskontrollen skrus helt av, men da er det ingen regulering som trer inn og redder situasjonen når fysiske lover blir opphevet. Med Sport+ engasjert og avskrudd stabilitetskontroll slippes 571 hestekrefter og 650 Nm endelig løs.

Responsen er brutal. Samtidig som den er fullt mulig å kontrollere. I motsetning til landeveiskjøring hvor fornuften råder, forekommer banekjøring som en uvant kraftutfoldelse for de som er vant med stempelmotorer. Siden dreiemomentet er på topp hele tiden - som nevnt - kommer alle kreftene uten venting. Men det tar ikke mange rundene før gassfoten doserer kreftene. Når de første piruettene er unnagjort og en smule beherskelse er på plass, blir det mulig å virkelig kjenne på Taycan. På banens frekke svingkombinasjoner kan vi danse gjennom fra høyre til venstre og vice versa med innøvd og anerkjent teknikk som «The Scandinavian flick». Det fordrer dog en lett fot på gassen hvis man vil utnytte kontraskrensene, for så å møte neste med riktig fart og vinkel for å opprettholde sladden. Samtidig gjør det ekstremt glatte underlaget sitt for å lokke oss ut i brøytekanten. Ved flere tilfeller får vi reale tilbud som vil kreve traktor for å få oss tilbake på banen, men i stedet velger vi å bruke alle kreftene og presisjonen i styringen som motreaksjon for å holde oss på isen. Det er ikke enkelt å sette ord på den fascinerende kraftutfoldelsen uten å ty til floskler som monsterkrefter, slegge i ryggen, dommedag, sort magi og så videre.

Komplett opplevelse

Svett i toppen og med behov for å fylle blodsukkerlageret etter intens ratting og full konsentrasjon, blir vi vinket inn til pause. Det er som alle har fått akutt anfall av pratesyke når de kommer ut av bilene. Etter hvert roer entusiasmen seg, og det er mulig å fange opp inntrykkene. Sykt moro er en naturlig gjenganger, flere peker på hvor lettkjørt elbilen er, noen fremhever at det er som å kle på seg en sportsbil slik vi føler – og ikke en 4-dørs sedan. Andre funderer på hvor stor forskjellen er opp til Turbo-modellene. Når vi spør om noen har savnet tradisjonell motorlyd blir det stille, før svarene kommer nølende. Nei, det har ingen egentlig tenkt på. Fordi det føles og oppleves akkurat så engasjerende som en Porsche skal gjøre.

Også notert

1

Magiske Nürburgring og menneskene der
Vi er rimelig trygge i følgende påstand: Ingen som har kjørt på Nürburgring og fått kjenne på atmosfæren, har dratt derfra uten å sitte igjen med lengsel etter mer og sterke inntrykk. En viktig komponent i magien skyldes menneskene der, her kan du bli bedre kjent med noen av de.

2

Høy spenning
Nesten 2600 nordmenn står nå i kø for Taycan. Vi spurte en av de første i køen om forventningene, og dro til Stuttgart for å se nærmere på hva som venter.

3

Ratt i lange baner
Jo mer sporty en bil er, desto viktigere er jobben til rattet. Høyst sannsynlig er rattets form og følelse for nye bilgenerasjoner mer magi enn vi forstår, at det klassifiserer under vitenskap. Åtte generasjoner 911-ratt viser teknologi- og tidsånden med tydelighet.

Flere saker
Kommentarer til saken