Hete, fart, støv og stein
Av noen kalt verdens tøffeste billøp. East African Safari Classic Rally er mer enn bare en konkurranse, det er et ekte utholdenhetseventyr. Lange distanser, afrikansk villmark, dyreliv langs ruten, og en atmosfære som kombinerer seriøs konkurranse med historisk entusiasme og kameratskap.Vi får oppleve reisen sammen med to eventyrlystne nordmenn, Christoffer Andvig (45 år) og Jonas Åman (61 år). Dette er
historien «Fra en bensinstasjon i Norge til støvskyene i Kenya».
Andvig har lenge vært en lidenskapelig Porsche-entusiast:
- Vi har begge hatt en stor lidenskap for bil og Porsche gjennom mange år. For Jonas startet fascinasjonen tidlig, da han fulgte Björn Waldegård gjennom hans legendariske rallykarriere med Porsche 911. Safari-rallyet i Øst-Afrika fikk nesten mytisk status. Dette er et av verdens tøffeste rally, der støv, varme og uforutsigbare veier presser både biler og mennesker til det ytterste. Akkurat denne drømmen ble liggende i bakhodet i mange år.
Christoffer ble frelst allerede som 16 åring: - Min egen inngang til Porsche-universet kom tidlig. Fra lekebiler som barn, og senere under øvelseskjøring, tok vi turen til gamle Autozentrum Sport på Økern. Dette var på en lørdag da de egentlig var stengt. Heldigvis var en entusiast på jobben, Egil Haugen. Han jobbet med sin egen private 964 C4. Allikevel tok han seg tid til å fortelle lidenskapelig om bilene som sto rundt oss. Lyden av verktøy, lukten av racingolje og historiene om bilene gjorde varige inntrykk. Drømmen ble unnfanget: En dag skulle jeg ha min egen Porsche.
Et møte for livet
Jonas og Christoffer møttes mange år senere. Helt tilfeldig, på en bensinstasjon for snart syv år siden, satt Andvig og ladet sin BMW i3. Et sånt stille og fredelig øyeblikk en nybakt far nyter med sin nyfødte datter sovende i baksetet. Plutselig rullet Åman og en kompis inn til luftkompressoren for å sjekke lufttrykket på sine biler: Henholdsvis en 911 GT3 Touring og en 911 GTS. Selv om Andvig sin Porsche 964 sto hjemme i garasjen, varte det ikke lenge før samtalen var i gang. Kimen til et vennskap ble sådd. Etter diverse møter på Cars & Coffee-arrangement i helgene, og da særlig under krevende Covid-19-tider, ble gutta gode venner.
Fra idé til virkelighet
I 2020 ble begge karene invitert av Porsche til en opplevelse i Lærdal hvor vi skulle teste veier som Porsche Norge ønsket å bruke i sitt Porsche Experience-program. Åman kjørte sin GT3 Touring, og Andvig stilte med sin røde 964. På de svingete vestlandsveiene fikk mennene virkelig testet både biler og sine egne ferdigheter. Overraskelsen var stor over at den klassiske 964 holdt greit følge med de moderne GT-bilene. Det var her en drøm begynte plutselig å virke realistisk. Skulle de delta på sitt første rally?
I 2023 dro mennene sammen på iskjøring i Finland med Porsche Experience, og i 2024 fikk de for første gang kjøre klassiske 911 på is med Tuthill i Sverige. De gamle bilene ga en fantastisk kjøreopplevelse, og de kunne ikke huske at det noen gang hadde vært så gøy å kjøre bil. Inspirert av opplevelsen gjorde at det å kjøre Safari-rallyet virket realistisk. Jonas hadde opprinnelig tanker om å delta sammen med broren sin, men etter et par dager på isen ble det tydelig at rally kanskje ikke er den beste arenaen for søskenrivalisering. En sunnere partner var trolig de nybakte vennene.
Safari-rallyet er dessverre ikke et arrangement man bare kan melde seg på. Det krever en betydelig økonomisk og ikke minst tidskrevende forpliktelse. Samtidig begynte mennene å diskutere muligheten for sponsorer, og en idé om å bruke Porsche sitt
syntetiske e-Fuel som drivstoff i rallyet dukket opp. Under Fjordluft våren 2024, ble Jonas og Christoffer introdusert for lederen av
e-Fuel-programmet i Porsche, Karl Dums. Han var umiddelbart positiv til initiativet. Senere samme kveld, etter et par halvlitere, fantes det ingen vei tilbake. Det var nå eller aldri.
Ikke noe rally uten bil
Mennene hadde allerede vært i dialog med en engelsk spesialist, som bygger safari-biler, og visste at de måtte finne en donorbil.
I august 2024 fant de en svært pen Porsche 911 SC. Karosseriet var bemerkelsesverdig rustfritt, og bilen fremsto som et usedvanlig godt eksemplar. Teknisk var den litt mer sliten, men sannsynligvis mest fordi den hadde stått mye stille. Det var et perfekt hvitt lerret.
Andvig og Åman bestemte seg for å selv kjøre bilen til England på hjulene. Turen gikk via Luftgekühlt i København. En perfekt måte å bli inspirert til det kommende eventyret. På motorveien mot Calais passerte bilen 200 km/t uten problemer, og den gikk bare bedre
og bedre. På ett tidspunkt begynte gutta nesten å angre. Christoffer tenker tilbake og smiler: - Denne bilen var kanskje litt for fin til å
bli donorbil. Men tiden løp fra oss, og prosjektet måtte videre. Koste hva det koste ville. Har vi sagt A, må vi si B.
Denne kompromissløse holdningen ville vise seg å bli kostbar. Omstendigheter utenfor deres kontroll medførte at sponsen av e-Fuel ikke falt på plass. – Det var utfordrende, men både Jonas og jeg hadde allerede bestemt oss. Vi skulle til Afrika.
Vennene valgte en strategi som var annerledes enn de fleste andre team. De bestemte seg for at de skulle bytte på å være fører og kartleser. Det betød i prinsippet at de fikk halvparten så mye trening som de andre deltakerne i hver sin rolle.
Christoffer tenker tilbake og hever på øyenbrynene: - Ingen av oss hadde kjørt rally før. Ingen av oss hadde lest kart i rally før. Nesten ingen bruker kart lenger. Alle har en GPS i lomma i form av en mobiltelefon. Kartlesingen under rallyet, som ble gjort gjennom «road books», skulle vise seg å være langt mer krevende enn vi noen gang hadde forestilt oss.
Totalt stilte tre norske biler til start i rallyet. Dette har aldri skjedd før. Allerede i forberedelsesfasen utviklet det seg et tett samarbeid mellom de tre norske teamene. De delte erfaringer, planla logistikk og møttes jevnlig under oppkjøringen. Det ble en sammensveiset gjeng. De som kom til å bli konkurrenter, ble først venner. For Jonas og Christoffer var det til stor hjelp å være flere som gikk gjennom
den samme prosessen frem mot et så krevende rally.
Vintertrening i Åre
Som en del av forberedelsene ble det flere treningssamlinger i Åre i Sverige med bistand av Safari-deltaker Patrick Sandell. Her fikk de verdifull trening i både kjøring og rallyteknikk. Andvig og Åman meldte seg på Rally With No Name i Åre, som skulle bli deres første rally noensinne. Deres egen bil ble imidlertid ikke ferdig i tide, så de lånte en ombygget 1972 Porsche 911 med rundt 230 hk.
Andvig husker tilbake til dette med blandede følelser: - Forholdene var brutale. En snøfattig vinter gjorde at rallyet besto av en blanding av is, snø, slush, grus og gjørme. Brøytekantene som normalt kunne brukes som støtte fungerte mer som et dragsug som dro bilene av veien. Til tross for forholdene klarte vi noen sterke etapper med tredje- og fjerdeplass som beste resultater.
Den samme sommeren møttes gutta til test i Frankrike. Det var første gang de prøvde sin egen Safari-bil. Nerver var i helspenn. Bilen var bygget helt fra bunnen av. Karosseriet var ribbet ned til stålet før all rust ble fjernet, og et avansert veltebur montert. Demperne var i en helt annen liga enn bilene de tidligere hadde kjørt, og motoren leverte sinte 300 hk. Etter bare noen meter, forsto mennene at det ikke fantes tvil om at dette var en bil bygget for de ekstreme forholdene i Afrika. Christoffer følte at han kunne kjøre rett over et nypløyd jorde uten at bilen ville fått noen skavanker.
Afrika
Allerede første dagen i Kenya forsto Christoffer at dette kom til å bli tøft: - Vi ankom Kenya omtrent en uke før start. Etter to dager med testing følte vi oss så klare som vi kunne bli. Starten gikk i Diani ved kysten nær Mombasa, hvor varmen og luftfuktigheten er like brutal som rallyet selv. Planen var at Jonas skulle kjøre første dag, og deretter skulle vi bytte fører og kartleser etter hver dag.
Det tok ikke lang tid før virkeligheten banket på døra. Allerede på første etappe fikk de en brutal påminnelse om hva de hadde meldt seg på. Etter et massivt hopp mistet bilen festet og endte etter en 180-graders spinn av veien. Senere samme dag punkterte de og måtte ta sjansen på å kjøre med flatt dekk 12 kilometer til mål.- Akkurat denne felgen kan aldri benyttes på en bil igjen, legger Andvig tørt til. Etter første dag lå de på 33. plass.
De første dagene var nådeløse. Gutta kjørte seg bort flere ganger, og tapte med dette mye tid. En gang havnet de oppå en sisalplante og måtte trekkes løs av en annen deltaker. Etter hvert fikk de installert et GPS-kart som kunne bekrefte at de var på riktig vei. Uten hviledagen midt i rallyet, tror de neppe at de hadde klart det. Heldigvis fungerte alt bedre utover i rallyet. Etter hvert falt kommunikasjonen, tempoet og kartlesingen på plass.
Hvor mye tåler en Porsche?
Selve kjøringen i Safari Rally er en konstant veksling mellom landskap og utfordringer. De kjørte gjennom talkumfin sand, av de lokale kjent som «fesh-fesh», gjennom regnskyll som gjorde de hullete grusveiene speilglatte, og gjennom fjelletapper som minnet om Col de Turini i Monte Carlo. Lange strekk gikk i toppfart rundt 180–190 km/t, mens andre steder besto av enorme hull som var så store at de kunne sluke en hel bil.
De var nær ved å kjøre i rundt 100 km/t rett ut i et tørt elveleie med flere meters fall. Christoffer grøsser ved tanken. Imidlertid synes han at det var verdt det. Det var så mye spennende å se på:
- Det eksotiske dyrelivet var alltid til stede. Sebraer, giraffer og antiloper langs veien var ikke uvanlig å se. Alle disse spennende inntrykkene gjorde de lange dagene kortere - og ikke minst verdt slitet.
Teknisk fungerte bilen imponerende bra gjennom hele rallyet. De få avkjøringene de hadde medførte kun mindre kosmetiske skader. Mange av konkurrentene deres hadde langt mindre flaks, og på den siste dagen endte flere biler sin skjebne som totalvrak. Andvig og Åman valgte en mer konservativ strategi mot slutten, og det viste seg å være det riktige valget. Da de rullet over målstreken hadde mennene kjørt seg opp til en 20. plass totalt, i et felt dominert av profesjonelle rallyførere.
I etterkant har de ofte fått spørsmålet om hvordan det egentlig var å kjøre East Africa Safari Rally. Christoffer synes at det er et vanskelig spørsmål å svare på: - På mange måter er det en opplevelse som nesten er umulig å formidle fullt ut uten selv å ha opplevd det. Man kan fortelle om støvet, varmen, landskapene, dyrene og farten, men selve intensiteten i opplevelsen er vanskelig å beskrive. Det havner under kategorien «you had to be there» for virkelig å forstå hva man har vært gjennom. Nå har jeg gjort det og angrer absolutt ikke.
Vil dere gjøre det igjen? Christoffer smiler lurt, tar en tenkepause og sier: - Det er en enorm forpliktelse både psykisk og økonomisk. Men en skal aldri si aldri. Jeg håper for min del at jeg en gang i fremtiden sitter bak rattet i vår gamle Porsche og ser et afrikansk landskap fly forbi i fortfilm. Det finnes simpelthen ikke noe annet som dette!
