Fra Kragerø til Le Mans
Mario Hytten ser med glede tilbake på karrieren, som i stor grad utspilte seg under bilsportens gullalder på 70- og 80 tallet. En tid hvor regelverkene fortsatt ga rom for unike design og særegent utseende, og førerne fremdeles lignet og oppførte seg som rockestjerner uten særlige grenser – hverken på eller utenfor banen.
Midt oppi dette befant unge Mario Hytten seg, som på veien mot Formel 1-målet også innledet vennskap med legenden Ayrton Senna, gjorde forretninger med daværende Formel 1-overhode Bernie Ecclestone og ikke minst fikk en unik mulighet i Le Mans de fleste bare drømmer om – i en Porsche 956B.
Her hjemme gikk han imidlertid under radaren – frem til nå.
Oppveksten
Mario Hytten ble født i Sverige i april 1957, med norsk far og svensk mor. Det er dermed ingen overdrivelse å betegne Mario Hytten som nordmann, i hvert fall halvt. Selv etter å ha bodd store deler av livet i Italia, Sveits og England, har han tilbragt samtlige sommerferier som ung på familiens hytte ved Skåtøy utenfor Kragerø. Samtidig som 68-åringen behersker flere språk flytende, er norsk selvsagt ett av dem. Likevel kjørte aldri Hytten med norsk flagg, eller med svensk, for den saks skyld. Han kjørte derimot med lisens fra Sveits.
– Jeg var jo diskret, for det var så mange nasjonaliteter. Også solgte jeg meg inn til sponsorer basert på at jeg kjørte for Sveits, forklarer Mario Hytten ovenfor bilsport-nettstedet Parc Fermé.
Allerede som barn flyttet Hytten og familien til Sicilia i Italia, der de ble boende i flere år. Faren Eyvind, som altså var norsk, arbeidet med sosialutvikling på den italienske øyen. Det var gjennom farens arbeid at familien etter hvert flyttet videre til Sveits og Genève. Den unge Hytten hadde på dette tidspunktet begynt å drømme om å bli racerfører, og da familien ankom Genève var han rask med å finne telefonnummeret til byens lokale gokartklubb.
– Jeg hadde allerede som 11-åring bestemt meg for å bli racerfører, og omtrent det første jeg gjorde, etter å ha kommet til sivilisasjonen, var å ringe en lokal gokartklubb i Genève, forteller han.
Dermed startet gokartkarrieren, og samtidig jakten på sponsorer i Sveits for etter hvert å ta steget videre oppover formelstigen. Etter flere år med gode resultater i gokart dro Hytten videre til Storbritannia, hvor nye utfordringer og vennskap ventet ham i Formel Ford.
Samtidig som han selv forberedte seg til debuten i Formel Ford, hadde en annen ung mann nettopp flyttet til Storbritannia i søken på suksess. En brasilianer ved navn Ayrton da Silva hadde tidligere kjørt gokart i Italia med svært gode resultater, og følgelig tatt steget opp til Formel Ford. Få år senere skiftet brasilianeren etternavn, og ble hetende Ayrton Senna.
– Senna hadde tidligere kjørt gokart profesjonelt i Italia, slik at jeg kjente til ham. Alle de andre her trodde han var nybegynner, men det var han absolutt ikke.
«Jeg hadde allerede som 11-åring bestemt meg for å bli racerfører.»
ET HISTORISK ØYEBLIKK I 1985
24 timer på Le Mans, og kampen mot tid og maskin.
Foto: Rainer Schlegelmilch/Getty Images
– Vi ble venner fordi vi begge snakket italiensk, og han ikke snakket engelsk enda. Jeg ble da hans første kollegavenn i England, og så holdt vi kontakten da han senere gikk videre til Formel 1, minnes Hytten.
Selv om Senna stort sett dominerte de europeiske racerbanene på denne tiden, kan Hytten minnes at han en gang var raskere enn brasilianeren.
– Det var i september 1981 på Brands Hatch. Jeg var på pole position, imens Senna startet på andreplass. Det hadde begynt å regne under kvalifiseringen, men jeg har alltid vært god i regnet jeg også. Det var den eneste gangen jeg var raskere enn ham, og det er jeg stolt over i dag, sier Hytten, som dessverre måtte bryte selve løpet.
Senere fortsatte Senna og Hytten til britisk Formel 3, hvor førstnevnte dominerte den første delen av sesongen med hele ni seiere på ni løp. Hytten endte selv 1983-sesongen på en sjetteplass sammenlagt. Senna fortsatte året etter til Formel 1, imens Hytten ble værende i britisk Formel 3 for atter en sesong.
Brasilianske Senna vant senere tre verdensmestertitler i Formel 1, og er fremdeles regnet som en av sportens virkelige legender.
– Det var alltid vanskelig for meg å få sponsorer, fordi Sveits er så lite. Hver gang jeg fikk en sponsor, fikk konkurrentene mine fra Italia, Frankrike og England ti ganger mer, sier Hytten som blant annet samarbeidet med sigarettmerket Barclay.
Eventyret på Le Mans
1985-sesongen skulle imidlertid bli en sesong Hytten sent ville glemme. Etter å ha tatt steget opp til Formel 3000 - dagens Formel 2 - ble Hytten i juni oppringt og servert et tilbud som nærmest var for godt til å være sant.
– Jeg husker da de ringte fra Barclay og spurte om jeg kunne kjøre en Porsche på Le Mans. Jeg trodde det var snakk om en 911 eller noe sånt, og sa «ja» med det samme, men jeg hadde jo ingen anelse hva det gjaldt, minnes Hytten.
Det hele startet med tidligere Formel 1-sjef og daværende teamsjef for Brabham, Bernie Ecclestone. Han hadde til 1985-sesongen signert franskmannen Francois Hesnault som en av to førere for Brabham-teamet i Formel 1. Hesnault imponerte imidlertid ikke, og ble etter hvert erstattet med Marc Surer fra Sveits. Utfordringen var bare at Surer opprinnelig var tiltenkt en plass i 24-timersløpet på
Le Mans det året.
Ettersom 24-timersløpet kolliderte med Canada Grand Prix, var det nødvendig for Surer og Ecclestone å finne en erstatter for sveitseren for Le Mans-løpet. En snartenkt Ecclestone visste råd, og foreslo norsk-svenske Mario Hytten.
«Jeg husker da de ringte fra Barclay og spurte om jeg kunne kjøre en Porsche på Le Mans. Jeg trodde det var snakk om en 911 eller noe sånt, og sa «ja» med det samme, men jeg hadde jo ingen anelse hva det gjaldt.»
– Marc Surer var også sponset av Barclay, og dermed foreslo Ecclestone og Surer for dem at de skulle velge meg som erstatter, for å bevare interessen fra mediene i Sveits. Dermed fløy Surer og jeg til Köln med representanter fra Barclay, for å overbevise de tyske eierne av teamet om å la meg kjøre.
24-timersløpet på Le Mans regnes som et av motorsportens årlige høydepunkt, med en rik historie som strekker seg helt tilbake til 1923. Gjennom løpets levetid er det kun en håndfull nordmenn som har fått muligheten til å måle krefter mot de store internasjonale personlighetene innenfor bilsporten.
Teamet var heller ikke et hvilket som helst. Kremer Racing var – og er fremdeles – et velkjent navn innenfor bilsporten, og spesielt i 24-timersløpet på Le Mans. Bak suksessen sto Kremer-brødrene Erwin og Manfred, og det var disse Hytten og Co. var nødt til å overtale for at Hyttens drøm om Le Mans skulle bli virkelighet.
– Eierne var veldig skeptiske, fordi de ikke kjente til Formel 3000 og den slags, men de gikk med på det til slutt, forteller Hytten.
Kremer-brødrene ble i stor grad overbevist grunnet språkbarrieren. Hyttens svar ble nemlig oversatt til tysk av Surer, da Hytten selv ikke snakket språket. Det hele endte med at Hytten fremsto som en meget godt skikket kandidat til jobben.
Mario Hytten f3 Race
Silverstone28 mai, 1984
Foto: Creative Commons CC
– Jeg snakker jo ikke tysk, så Marc var der for å oversette. De spurte for eksempel om jeg hadde kjørt en slik Porsche før. «Nei», sa jeg til Marc, og han oversatte med: «Ja!» Slik fortsatte han på spørsmål om jeg hadde kjørt om natten før, kjørt en bil med 650 hestekrefter og kjørt på Le Mans.
Slik gikk det til at Mario Hytten fikk én av tre plasser i Barclay Kremer Racing, som den gang stilte til start i den øverste klassen - med nettopp en Porsche 956B.
Kremer Racing har lang fartstid, og har nærmest hele sin levetid konkurrert med Porsche. Ett av teamets høydepunkter kom få år i forveien, nærmere bestemt i 1979, da Kremer vant 24-timersløpet på Le Mans, med en Porsche 935-K3.
Presset var dermed ikke mindre for Hytten, som sammen med Sarel van der Merwe og George Fouché utgjorde trioen for Kremer i 1985.
– Aldri hadde jeg kjørt en pro-type, aldri hadde jeg kjørt om natten og aldri hadde jeg sett Le Mans. Det var mye nytt på en gang, og tilbudet kom kun én uke før løpet, så det var ingen mulighet for å prøve bilen heller, fortsetter Hytten.
Alvoret starter
Det ble dermed lite tid til refleksjon og ettertanke for Hytten, som ble nødt til å kaste seg rundt for å rekke flyet videre til Frankrike. Vel ankommet legendariske Circuit de la Sarthe var overraskelsen stor da Hytten for første gang fikk se bilen han var satt til å konkurrere i.
– Det var helt tullete. Jeg hadde jo sagt ja til det her, og da jeg kom til Le Mans så var det teknisk kontroll. Og jeg hadde ikke engang sett en sånn Porsche 956, så jeg lette etter nummer 10. Da jeg så hvor lav bilen var, den ser jo ut som et romskip, vet du, og så står mitt navn der. «Oh my god, what have I done», tenkte jeg da, minnes Hytten.
– Det raskeste jeg hadde kjørt var 300 kilometer i timen i Formel 3000, og jeg tenkte at litt raskere enn det må gå fint. Men da jeg kom opp i 320 kilometer i timen på trening gikk jeg av gassen, jeg turte ikke å kjøre så raskt på strekkene. Jeg måtte stille om hjernen til å se mye lenger frem når det gikk så raskt, fortsetter han. Kremer Racing stilte til start med to biler – og begge av merket Porsche, naturligvis.
Hytten og Co. kvalifiserte seg best av disse, og tok fatt på de neste 24 timene fra syvende startposisjon. Hytten selv minnes fortsatt løpet, og kampen mot drivstofforbruket.
– Teknikken ble jo å spare på pitstops, gjennom å spare bensin. Normalt kjørte man femten runder, og om en klarte seksten runder, hadde man spart bensin. For eksempel ved at man kjører med femte gir istedenfor fjerde gir, i visse svinger, og så videre. Men hvis bilen begynte å skli var det da veldig vanskelig å korrigere. Derfor var det veldig vanskelig å forsøke å spare bensin, men det var det spillet dreide seg om.
Clutchproblematikk sørget for at Hytten og Co. raskt falt nedover på resultatlisten etter løpsstart. Porsche-trioen ble dermed nødt til å utnytte kvelden og natten maksimalt, for å innhente konkurrentene i front.
– Vi kjørte som galninger gjennom hele natten, og klatret opp. Vi var vel på åttende- eller niendeplass om morgenen. Ved 10-tiden tok jeg fatt på min siste kjøring, og da gjaldt det å spare bensin.
Da Hytten passerte målområdet la han merke til Kremer Racings andre Porsche, som da var på vei ut av depotet. Hyttens umiddelbare tanke var å sette opp farten for å kjøre forbi, men det han så bestemte seg for, ble avgjørende for resten av løpet.
- Den blå Kremer-bilen var på vei ut av depotet, og han hadde jo kalde dekk. Jeg tenkte da at det ble lett å kjøre forbi, men så bestemte jeg meg for å legge meg bak ham, for å utnytte lavere luftmotstand – for å spare bensin. Jeg lå bak ham resten av mitt stint, og lå vel i rundt 320 km/t og hadde kun gasspedalen halvveis nede. Der sparte jeg fryktelig mye bensin. Jeg klarte 17 runder, og det var jo Kremer-brødrene veldig glad for, fortsetter Hytten.
24 timer etter løpsstart passerte Kremer Racings bil nummer 10 mållinjen – med Hytten, van der Merwe og Fouché – på en formidabel femteplass, i deres Porsche 956B. Trioen kompletterte samtidig også Porsche-dominansen dette året, hvor de fem øverste posisjonene på resultatlisten var kapret av nettopp Porsche.
Femteplassen i 1985 ble imidlertid Mario Hyttens eneste innsats på Le Mans, da han etter dette returnerte til vante omgivelser i Formel 3000 – og fortsatte sesongen og satsingen mot sitt ultimate mål: Formel 1.
Dødsfallene
Farene forbundet med motorsport er ingen hemmelighet. Hytten har selv fått kjenne alvoret tett på kroppen ved flere anledninger, og spesielt da Kremer Racing mistet én av sine førere kun to måneder etter at Hytten selv satt bak rattet for dem. Under VM-runden i Canada utgjorde tyskeren Manfred Winkelhock – sammen med Marc Surer – en duo for Kremer Racing. Like etter at Winkelhock hadde tatt over stafettpinnen for Surer i løpet, forulykket tyskeren.
Ti måneder senere var Kremer Racing atter en gang tilbake på startstreken under 1986-utgaven av 24-timersløpet på Le Mans, hvor Kremer-brødrene hadde hyret inn østerrikeren Josef Gartner som sjåfør for deres Porsche 956. Hytten selv deltok ikke denne helgen, men fulgte spent med på sine tidligere teamkamerater i Kremer Racing. Det som skjedde videre, skulle på ny sette en real støkk i unge Hytten – og resten av Kremer-teamet.
- Gartner tok jo den andre Kremer-bilen, som var en av bilene våre fra året før. Det som skjedde var at han kjørte av, flippet rundt og brant opp. Det er jo en ting som absolutt kan skje, men om jeg hadde gått tilbake til Kremer den gang, så hadde det kanskje vært meg som satt i den bilen, forteller Hytten ettertenksom.
Mario Hytten er fremdeles smertelig klar over farene ved motorsport, og har ved flere anledninger kjent tragediene tett på seg. På tross av at han selv aldri har tilbragt en natt på sykehus som følge av en ulykke, har han mistet flere av medkonkurrentene i ulykker. I 1994 mistet han sin tidligere konkurrent og venn, Ayrton Senna.
Formel 1-kontrakten
Selv om Hyttens karriere innenfor langdistanseløp foreløpig var satt på vent, jaktet han fremdeles muligheter innenfor motorsportens adelsklasse, Formel 1.
Og, det ble ikke bare med forsøket for unge Mario Hytten. Etter å ha avsluttet Formel 3000-sesongen i 1985 på imponerende vis, ble det inngått en avtale mellom motorprodusenten Motori Moderni, det nyetablerte AGS-teamet og norsk-svenske Mario Hytten om en førerplass under Italia Grand Prix på Monza påfølgende år.
Men også på denne tiden var det stor rift om plassene i Formel 1, og da en fører ved navn Ivan Capelli dukket opp med en sponsor som var villig til å betale, var det vanskelig for det nyetablerte teamet å takke nei. Ettersom Hytten ikke hadde anledning til å matche Capellis medbragte sponsormidler, ble han byttet ut til fordel for italieneren.
Formel 1-sjansen kom aldri.
Hytten selv er ikke bitter, da bilen viste seg å ikke være særlig konkurransedyktig. Likevel er Hytten én av få førere med tilknytning til Norge som har kommet nær en mulighet innenfor Formel 1.
Etter at Formel 1-drømmen brast, tok Hytten få år senere nok en gang plass i en Porsche, men denne gang i USA – og i det kjente IMSA-mesterskapet. Sammen med kompanjong René Herzog deltok duoen i to løp, med en Porsche 962 – etterfølgeren til 956.
- Herzog kjøpte seg en Porsche, og ønsket å kjøre i Amerika. Det var veldig moro, og en morsom erfaring. Jeg kjørte da mot Bob Wollek og de andre Porsche-førerne på den tiden.
Selv etter dette fortsatte Hytten karrieren og var innom flere ulike mesterskap de senere år, før han etter hvert slo seg til ro med en administrativ stilling i Formel 1-teamet Arrows.
Etter to år i Milton Keynes valgte Hytten imidlertid å legge motorsportkarrieren bak seg for godt. Han bosatte seg utenfor Gøteborg i Sverige, hvor han i dag driver et lite boutiquehotell, to og en halv time fra grensen til Norge.
– Jeg oppdaget at naturen her ser akkurat ut som skjærgården i Kragerø, så jeg likte meg veldig godt her, og har nå bodd her i 17 år. Det har vært et veldig spennende liv, og jeg er veldig heldig som faktisk aldri har tilbragt en natt på sykehus som følge av racingkarrieren. Det har nærmest vært en «Alice in Wonderland»-historie synes jeg, avslutter Mario Hytten.
