Dovreguttens kall

Det er begynnelsen av mars, og termometeret viser over tjue minusgrader idet vi svinger inn på gårdsplassen foran det store barndomshjemmet til Marcus Kleveland på Dombås i Dovre kommune. Klokka er syv, og vi har allerede rukket å lade Taycanen en halvtimes tid i hovedkrysset i den lille bygda. 97 prosent på batteriet får holde, nå er det om å gjøre å få utnyttet det flotte morgenlyset under blå, lett disig himmel. Høytrykket har lagt seg over Dovre denne dagen.

Det er lite trafikk, og når vi tar veien mot Hjerkinn, har vi landskapet for oss selv. Vi kjører gjennom et slakt fjellandskap, mens Snøhetta kneiser over 1600 meter over oss på venstre side. For en utsikt! Marcus koser seg bak rattet i kjøremaskinen med 571 spreke hester og toppfart på 240 km/t, og får sjokk når han tester akselerasjonen første gang.

– Dette er jo som å være på Tusenfryd! utbryter han entusiastisk og tråkker på gassen på nytt. – Jeg har tenkt lenge på å kjøpe elbil, og denne er jo bare helt nydelig, konstaterer han fornøyd.

Hjerkinn ligger i skinnende morgenlys, og vi stanser for å ta bilder. Marcus er vant til å være foran kamera, og det blir mange blinkskudd før vi fortsetter turen til Folldal Gruver, der det har vært utvunnet kobberkis siden 1748. I 1993 ble driften lagt helt ned, men gruvene er i dag et populært turistmål med omvisning, overnattingstilbud, selskapslokaler og servering. Et godt tips til alle som er ute etter et spennende kulturavbrekk på kjøreturen.

Vi følger spent med på batteriet i sprengkulda, men avstandene har så langt vært tilstrekkelig korte til at det ikke ser ut til å være noen fare, selv om varmeapparatet står på fullt og holder stand i sprengkulda. Likevel sniker vi inn en kort ladepause før vi fortsetter mot Lesja, der det står pizza på menyen. Lade når man stopper, ikke stoppe for å lade er et konsept man begynner å lære seg. Praten flyter lett og uanstrengt om snowboardsesongen.

«Jeg var jo litt bekymret for at det skulle være så lite lyd, men Porsches elbil-lyd er jo utrolig kul …»

Gleder seg til sommeren

– Fjoråret var nok hakket bedre, men da var det jo ikke OL, sier snøbrett-talentet, som har en lang og imponerende merittliste bak seg, med blant annet et verdensmesterskap i slopestyle og seks gull i X Games. Det er tydelig at han liker fart, og etter bilhåndteringen å dømme, er det ikke noe i veien med bilinteressen.

– Det stemmer nok at jeg er ganske interessert i bil, gliser Marcus, som til daglig kjører en annen fossil-tysker. – Men denne er mer spennende, den er jo artigere enn fossilbil, sier han. – Porsche lager jo generelt dritbra biler, og det merkes, sier han. – Jeg var jo litt bekymret for at det skulle være så lite lyd, men Porsches elbil-lyd er jo utrolig kul, legger han til. Marcus liker også det han ser på interiørsiden. – Det er skikkelig fett, og alt passer utrolig bra sammen. Og det litt lille rattet gir skikkelig digg sportsfølelse, sier han.

At Marcus er en aktiv og ikke minst ettertraktet mann, er helt åpenbart. Telefonene kommer tett i tett, prosjekter avtales og planlegges. 23-åringen har mange jern i ilden, men han er først og fremst glad for at det snart er sommer.

– Det blir jo mye reising og bilkjøring frem og tilbake i sesongen, så nå skal det bli sinnssykt deilig med fri i et par måneder, sier Marcus. – Ved siden av litt kjøring på isbreer i Stryn og Folgefonna blir det nok å stikke til Syden og bare ta det helt rolig, smiler han.

Knyttet til hjemstedet

Etter pizza på Lesja og en liten ti minutters ladeøkt, går turen til Dombås ski-arena, der Marcus naturlig nok er en viktig ressursperson. Nå pågår det forberedelser til X Games, og hopp og rails er under bygging. Marcus er med og sjekker at alt er som det skal. Han kan ikke få fullrost parken nok.

– Han som driver parken, Ove, har lagt forholdene til rette for at jeg kan trene her på hjemstedet mitt. Det er nesten som om jeg bare kan gå ut i hagen for å trene, og han starter heisen når som helst. Alpinarenaen og han er nok en viktig grunn til at jeg er der jeg er i dag, sier Marcus, som ikke kunne tenke seg å flytte fra hjemstedet sitt.

– Her på Dombås har jeg alt jeg trenger, treningsmuligheter, folkene mine. For meg er det helt utenkelig å flytte til storbyen, selv om jeg vet at det er mange som velger det, sier han. – Jeg vil heller være her og gi noe tilbake til hjemstedet mitt, sier han. Og kanskje blir det en Taycan på den sympatiske 23-åringen?

– Det var en bil som bare var magisk å kjøre, så vi får se, avslutter han.

«For meg er det helt utenkelig å flytte til storbyen …»