Trolske Trøndelag
Hva får du hvis du kombinerer en svingglad SUV med trøndersk landevei? Du får Porsche-følelsen. Bli med på Cayenne-tur gjennom Trøndelags rike eventyrlandskap.Det er en kald morgen i november. Rimet glitrer i gresset, og tåka ligger lavt over Porsche Center Trondheim – et stykke utenfor sentrum. Vi hutrer frostrøyk mellom de første, kritiske kaffeslurkene. Ingrid Loe Kvernrød, som har rollen som Porsche Pro på senteret, slår ut med armen: – Ja, her er vidunderet vi skal kjøre i dag.
Bilen hun peker mot, er umiskjennelig en Cayenne Coupé. Knall oransje. Eller Lava Orange, som fargen egentlig heter. Det er en farge den bærer med selvtillit. – Den er lett å kjenne igjen, smiler hun og signaliserer at vi kan sette oss inn.
Smidig liten kjempe
Kvernrød, som omtaler seg som mer Porsche-interessert enn bilinteressert, driver med banekjøring på hobbybasis. Som regel er det hennes egen 944 som får svingt seg på banen, men hun har også gitt Coupéen noen runder.
– Å kjøre Cayenne Coupé på bane var egentlig en overraskende opplevelse. Dette er jo på mange måter en familiebil, men du får hele sportsbilfølelsen i SUV-innpakning. Du flytter så mye vekt uten at det merkes.
Idet vi ruller ut fra bilparken og ut på veien, blir det raskt åpenbart hva hun mener. Bilen på over to tonn oppleves ikke tung. Heller forbausende lettkjørt.
– Det er kanskje det mest unike med Cayenne Coupé, at den er så komfortabel og sportslig samtidig. Styring på bakakselen og lite vandring på gasspedalen hjelper mye med å gi deg den gode feelingen. Og så kan du jo i stor grad velge kjøreopplevelse selv, sier banekjøreren, som selvsagt har bilen i sportsmodus.
Ut i naturen
Vi suser sørover mot Melhus. De mest fargesprakende høstfargene er visket ut nå, men novemberlyset er slående vakkert. På Klett titter morgensola over åskammen og kiler oss varmt i ansiktet.
– Det er et vanvittig fint område vi kommer til nå. Det er så variert. Her etter Melhus kan det helt plutselig gå fra bart til snøkledt terreng, fordi du er så raskt oppe i høyden, sier Ingrid. Men det er ikke bare naturen rundt som er variert. Den snirklete landeveien er som skapt for å kjenne ordentlig på kjøreopplevelsen. Kvernrød har ofte med seg kunder hit på driveout, på grunn av den salige blandingen av fint doserte svinger. Porsche-svinger, kaller hun dem.
– En Porsche-sving for meg er en sving som gjerne heller litt nedover, og som er såpass lang og slak at bilen kan «sette seg» skikkelig. Det er da du virkelig får kjenne på kjøreegenskapene. Spesielt i en bil som denne.
«Når du kjører i favorittbilen og alt du klarer å tenke, er ’dette er så bra’.»
«Du trenger ikke kjøre fort i det hele tatt, nettopp fordi svingene er så varierte.»
Hermetisk magi
Det ligger en svak, eventyraktig dis over vannet ved Ånøya. Idet vi suser forbi gran og furu, åpnes plutselig landskapet foran oss. Solstrålene nærmest gnistrer som små krystaller i vannoverflaten. Så skjer det noe.
– Ah, der var den! Porsche-følelsen, sier Kvernrød. – Når du kjører i favorittbilen og alt du klarer å tenke, er «dette er så bra».
Det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Det er en følelse mange Porsche-eiere verner om, forklarer hun. Noen vinterlagrer bilen og doserer ut magien for ikke å «bruke den opp».
– Det er lett å få den opplevelsen i disse traktene her. Du trenger ikke kjøre fort i det hele tatt, nettopp fordi svingene er så varierte. Plutselig bare skyller den over deg.
«… den kommer ordentlig til sin rett når du får litt tid i den. Da kjenner du at den nesten svinger før du selv har tenkt det. »
Sauer og åssider
Det er vanskelig å si om Porschen får mest drahjelp av de vakre omgivelsene – eller omvendt. Men de spiller hverandre gode. Det rå og nakne høstlandskapet og den oransje Cayenne Coupéen.
Vi kjører nordover mot Orkanger fra Svorkmo. Noen sauer beiter langs veien. Gamle Moe kirke viser seg fra sin beste side der den soler seg i det praktfulle novemberlyset. – Du kan se for deg hvor fint det er her om sommeren også. Med gule åkre mot de grønne åssidene, sier Kvernrød.
Porsche-hilsenen
Fra Orkanger kjører vi «gammelveien» østover. På den måten kommer vi nærmere sjøen. Det er 60-sone her – uten at det gjør noe. Vi cruiser rolig ut mot havgapet.
– Åh, så fint, utbryter Kvernrød.
Hun har rett. Vinden har tatt seg opp nå og skaper krusninger som danser på vannet mellom oss og Byneset. Utsikten herfra og inn mot Buvika er helt spektakulær. Vi er heller ikke de eneste som jaktet Porsche-følelsen akkurat her i dag. Kvernrød hilser på ei dame i en motgående Panamera.
– Det var en kunde, men jeg hadde hilst uansett. Porsche-folk gjør gjerne sånn, smiler hun
Thamspaviljongen
Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter ferdighusmetoden og fraktet til Amerika med skip fra Orkedalsøren. Etter 123 år i USA kom den tilbake til Orkanger med hjelp fra ildsjelene bak Prosjekt Heimatt.
Et siste stopp
Gjennom flere hårnålssvinger og bakketopper, inn og ut av rasteplasser og impulsive snuoperasjoner, har Cayennen i alle fall vist seg lettkjørt.
– Og den kommer ordentlig til sin rett når du får litt tid i den. Da kjenner du at den nesten svinger før du selv har tenkt det, sier Ingrid.
Vi kjører rundt Byneset og gjør et siste stopp på toppen av åsen – på Byneset Golfsenter. Det er ikke en bil å se. Kvernrød og fotografen går ut av bilen for å ta bilder.
Selv sniker jeg meg frem til førersetet, legger hendene på rattet og ser meg rundt. Det er fremdeles grønt her på golfbanen. Jeg får en liten smak av sommer. Og en liten smak av Porsche-følelsen.
Vi kjørte: Porsche Cayenne E-Hybrid Coupé
Motor: 3.0l V6
Hestekrefter: 462HK/700Nm
Girkasse: 8-trinn Tiptronic S
0–100: 5.1s (med Sport Chrono-pakke)
Drivstoff: Bensin/Strøm (Hybrid)
Utslippsstandard: 60–58g/km
Vekt: 2360 kg
Lengde: 4931mm
Bredde: 2194mm (inkludert sidespeil)
