Verdens vakreste bil
I en ærverdig tidligere rederbolig ved Pæddekummen i Sarpsborg har Øivind Eliassen og kona Edel Jensvoll skapt et unikt miljø som reflekterer parets glødende interesse for designhistorie. I oppkjørselen troner en knallrød 1983-modell Porsche 928 S.– Det var en kamerat av meg som kom innom med den, det var sommeren 2013. Det sa bare pang, Denne måtte jeg bare ha! forteller den pasjonerte samleren. Som sagt, så gjort. Et gammelt prospekt over Skien ble tatt ned fra veggen og solgt, og Øivind Eliassen var med ett den stolte eier av det han selv karakteriserer som verdens vakreste bil.
Forelsket seg i designet
Forelsket seg i designet – Jeg falt helt pladask for det slanke karosseriet, de perfekte linjene og den futuristiske fronten. Den er litt aggressiv og minner meg om en hvithai, sier Øivind og kaster et blikk på klenodiet som står parkert under et svært lindetre i oppkjørselen utenfor huset, godt synlig fra stuevinduene. – Jeg blir liksom aldri lei av å se på denne skjønnheten, selv om den vel egentlig burde ha vært i vinteropplag nå, sier Øivind.
Det var designet han falt for, ungdomsskolelæreren med en slik sans for antikviteter, snurrepiperier,
kunst og klenodier at samlingen etter hvert tar opp hver eneste ledig kvadratcentimeter bord- og veggplass i den romslige villaen. Noen direkte kontakt med kjøreegenskapene til den røde skjønnheten har han aldri fått, av den enkle grunn at han aldri har hatt førerkort. Slik fortsatte det også etter Porsche-kjøpet i 2013.
– Jeg fikk kjørt fra meg som 16 år gammel motorsykkelentusiast, men satte vekk sykkelen i 1970. Jeg ga meg mens leken var god, smiler Øivind.
Når man kjøper sin første bil, er det greit å ha instruksjonsboka tilgjengelig.
Da han møtte Edel, bodde hun i Oslo, men like før de fikk sitt første barn sammen, kom de over huset i Sarpsborg. Samtidig begynte de å samle på kunst- og designgjenstander, og i dag fremstår den staselige villaen som en kombinasjon av kunstindustrimuseum og raritetskabinett. Mens fotograf Ole Magnus rigger opp utstyret, løper Øivind ut og inn i huset og henter gjenstander han synes må med på bildet. Et gammelt krokodilleskinn, en knallrød keramikkgris i full størrelse – huset med det rare i rommer de forunderligste skatter. – Akkurat som man blir begeistret for vakre mennesker, dyr og blomster, kan man også bli fascinert av vakre ting, sier han.
– Hvorfor kjøpe Ikea når en barokk gjenstand koster det samme?
– For meg er gode ting en evig kilde til inspirasjon og opplevelser, sier Øivind. – Det er som med musikk eller et teaterstykke – det gir mening og skaper følelser. Former og estetikk gir meg virkelig stor glede, og bidrar også til å holde kontakt med historien, sier historikeren. – Gjenstander speiler tiden og den rådende teknologien. Å være omgitt av gjenstander fra 1600-tallet og oppover, som her, er som å leve i et stort utsnitt av historien. Den kommer tettere på, sier han.
Spotter de gode tingene
At det kan være lønnsomt også, gjør det ikke mindre spennende. Tiår med kjøp og salg har gitt Øivind en sjette sans når det gjelder ting. På få sekunder kan han spotte gjenstander som har verdi – og det som er verdiløst. – Man opparbeider et blikk for kvalitet. De gode tingene står seg alltid, understreker han.
Mens Øivind tråler auksjonshus og antikvitetsbutikker, er smykkekunst Edels domene. Mens hun viser meg rundt i huset – «du bare må se trappen og blyglassvinduene» – ringler det i store armbånd og ringer. Hun samler på skandinavisk, spansk og amerikansk smykkekunst og har en særlig forkjærlighet for finnen Björn Weckström, som hun har en av Norges største samlinger av. Hun trives like godt som Øivind blant alle de vakre gjenstandene.
– Se, her er badet jeg har fått bygget, sier hun og åpner en dør inn i en veritabel oase. Det er fire meter under taket, og stilen er minimalistisk, i motsetning til resten av huset.
– Dette er akkurat sånn jeg ville ha det. Kontraster tiltaler meg, forteller hun.
Edel i utgangsdøren til drømmebadet.
«For meg er gode ting en evig kilde til inspirasjon og opplevelser»
Skal være et hjem
I det svære huset har parets tre barn vokst opp med trehjulssykkelbane gjennom stuene, og paret er opptatt av å holde døren åpen for venner og kjente. Gjestfrihet er viktig for Edel og Øivind, det skal være liv og røre, også blant sjeldne antikviteter og skjørt krystall. – Vi liker å bruke tingene, og vil ikke leve i et museum, sier Edel. – Ting som har spor av bruk, av folk, er levende. Det liker jeg.
Scarface
Tilbake til den røde Porschen. Etter en lunsj med hjemmebakt brød, brunost og te er det tid for mer fotografering. Lyset er perfekt på denne vakre vinterdagen som virker mer som vår.
– Jeg er klar over at denne står lavt i kurs hos mange Porsche-entusiaster, sier han, – men jeg mener det er den flotteste modellen Porsche har bygd. Må motoren absolutt sitte bak, er det noe galt i at motoren sitter foran? spør Øivind retorisk.
Det mente Michelle Pfeiffers rollefigur i Scarface også, da Al Pacinos karakter ville kurtisere henne med en Cadillac. Hun introduserte ham for Porsche, og han måtte pent finne seg i å forlate Cadillacen med tigerstripede setetrekk og sette seg inn i en 928. – Hun hadde god smak, konstaterer Øivind.
